Regjeringens oppdrettssatsing til havs øremerkes risikosøkere

Strikkhopping, nettpoker – eller oppdrett til havs?

Tirsdag morgen ble det kjent at regjeringen lyser ut tre områder til havs øremerket fiskeoppdrett.

– Dette er et tydelig signal til næringen om at vi vil satse på havbruk til havs i årene som kommer, uttalte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap), som spådde “et nytt industrieventyr”.

Interessen for oppdrett til havs har lenge vært brennhet. Særlig SalMar, men også Nordlaks og NRS (nå en del av SalMar) har gått i front. En del av motivasjonen har vært nettopp arealtilgang. Mye av det tilgjengelige produksjonsareal innaskjærs er allerede booket opp.

Enorme investeringer
Ambisjonene var skyhøye. Under North Atlantic Seafood Forum våren 2020 spådde daværende SalMar-styreleder Atle Eide en produksjon av fem millioner tonn laks til havs i 2050.

– Enorme investeringer vil kreves for å realisere dette. Investeringer som vi ikke har sett siden glansdagene til oljeindustrien. Hvis denne veksten skal skje offshore, må industrien investere minst 200 milliarder kroner bare i offshore produksjonsutstyr alene, sa Eide.

– I tillegg trengs 60 milliarder kroner i storsmoltanlegg. Og så trenger vi en helt ny generasjon av brønnbåter, for dagens brønnbåter har ikke kapasitet til å operere i åpent hav. Vi trenger nye fôrbåter, med DP (dynamisk posisjonering – red. anm.). De som brukes i dag er ikke egnet til dette, fortsatte han.

– Men hvis skatteregimet endres, vil investeringene falle bort – sammen med de 100.000 nye arbeidsplassene dette vil kunne generere, advarte Eide.

Skatt
To og et halvt år senere ble skatteregimet endret.

Og offshore-planene ble lagt i møllposen.

En grunnrenteskatt for oppdrett, en særskatt på toppen av ordinær beskatning, ble innført. Etter en langvarig hestehandel i Stortinget ble denne vedtatt å være 25 prosent.

Men særskatten ble ikke innført for oppdrettsvirksomhet til havs.

Daværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) fremhevet at det ikke var påvist ekstraordinær lønnsomhet fra oppdrett til havs, og at en derfor ikke kunne innføre grunnrenteskatt offshore.

Risikodeling
Mens oppdretterne har vært tidvis svært høyrøstede i sin motstand mot grunnrenteskatt for oppdrett innaskjærs, har mange av dem, muligens noe paradoksalt, tatt til orde for å innføre grunnrenteskatt til havs.

Årsaken til skatteiveren er at oppdretterne da vil kunne føre investeringskostnadene for milliardriggene som kreves som kostnader til inntektservervelse, og trekke dette av på skatten. På samme vis som oljeselskapene har finansiert sine rigger i Nordsjøen. Der betaler staten 78 prosent av hver rigg. Da vil staten kunne dele risikoen med oppdretterne være en reell investeringspartner, slik finansminister Trygve Slagsvold Vedum tidlig tok til orde for under skattedebatten høsten 2022.

Men regjeringen ville altså ikke være med å dele investeringsrisikoen ved denne type investeringer til havs. En er mer opptatt av å skumme fløten av noe som beviselig går svært bra allerede.

Konfiskering
Uten en slik grunnrenteskatt til havs løper oppdretterne, som hiver seg ut på en slik satsing, en risiko for at regjeringen innfører en ekstraskatt en gang i fremtiden. Etter at investeringene på en til to milliarder kroner per oppdrettsrigg er unnagjort. Etter at en har prøvet og feilet, og gjort seg erfaringer som næringen gjorde i sin barndom på 60- og 70-tallet. Og da får nyinnført skatt samme preg av konfiskering av privat kapital som den rødgrønne regjeringen la til rette på den famøse pressekonferansen på Blaafarveværket i september 2022.

Under et seminar i regi av Arctic Securities og Wiersholm på årets Aqua Nor utfordret SalMar-gründer Gustav Witzøe statssekretær Even Sagbakken (Ap) på hvorfor regjeringen ikke har innført grunnrenteskatt til havs. Witzøe og SalMar har helt siden 2012 gått i bresjen for offshore-oppdrett, og har definitivt både investeringsvilje og økonomiske muskler til å løfte en slik satsing. Witzøe la ikke skjul på at SalMar fortsatt ønsker seg en slik storsatsing.

Sagbakken gjentok da Skjærans talepunkter, og viste til at mangelen på ekstraordinær lønnsomhet ikke ga grunnlag for grunnrenteskatt til havs.

Med Sagbakkens svar dempes effektivt investeringsiveren til den mest kapitalsterke og kompetente (i hvert fall når det gjelder offshore) oppdretteren i landet. En tapt mulighet.

Satsingen til havs vil dermed gå til andre aktører med tynnere lommebok og erfaringsgrunnlag – men desto høyere risikovilje.