Enighet om testing av lavutslippsteknologi, men ikke om lus og lusetelling på villakskonferansen i Sogndal.
Et foredrag om funn av lakselus i Sognefjorden skapte engasjement og diskusjon i salen. Årsaken var avvik mellom løpende innrapporterte tall fra oppdretterne i Sognefjorden og forskningsfunnene. En som engasjerte seg i diskusjonene var Sjømat Norges regionsjef Krister Hoaas.
– Når vi vet at det aldri har vært målt mindre lus i anleggene fjorden, i tillegg til at store deler av fjorden hadde vært brakklagt, ville man forvente mindre påslag på villaksen. Men det ser man ikke, ifølge de tallene som ble referert til her, kommenterer han.
Hoaas understreker at han ikke har sett dataene som det var henvist til. Men han ble veldig nysgjerrig på dem.
– Hvor kommer den lusen fra? Det synes jeg burde vært interessant for alle, mener han.
Les også: – Det er litt som å bli kjent med brura
Trafikklyssystemet uegnet
Regionsjefen mener at de relativt lave lusetallene i Sognefjorden først og fremst er en konsekvens av den jobben oppdretterne har gjennomført. Et av grepene de har gjort er brakklegging av fjorden i lengre perioder.
– De brakklegger store deler av fjorden. De holder lusetallene nede, ikke opp mot grensen, som blir sagt her. Hvis du leser tallene som ligger inne på Barentswatch, så ligger de på 0,01 og 0,02. Altså ekstremt lave lusetall, i tillegg til den omfattende brakkleggingen. Og da er det vanskelig å se for seg at det er oppdretterne i PO4, og oppdretterne i Sognefjorden, som er årsaken til høye lusepåslag, sier Hoaas.
Han tror at trafikklyssystemet ikke er egnet som instrument for lusebekjempelse.
– Hvis vi kan enes om det, så kan vi si at: da er ikke trafikklyssystemet egnet til å beregne påvirkningen fra oppdretterne i Sognefjorden, sier han, og legger til:
– Og det ser vi også i Havbruksmeldingen.
Incentiver for uttesting av lavutslippsteknologi
Men Krister Hoaas konstaterer at det er andre temaer som det var større enighet om blant konferansedeltakerne. Han tenker særlig på en av instruksene fra grunnrenteskatteforliket.
– Det vi faktisk er enige om er at regjeringen har en kjempe-enkel og lett anledning til å gi incentiv for å teste ut lavutslippsteknologi. Det ligger i grunnrenteforliket. Der ligger anmodningsvedtak om at nedtrekksvolumet kan tas i lavutslippsteknologi. Det skal regjeringen levere på, ifølge forliket med Venstre og Pasientfokus, påpeker han.
Sjømat Norge-sjefen i region vest tror at dette raskt bør kunne løses.
– Hvis de kan levere på det, og det kan de gjøre med en forskriftsendring, det kan de egentlig ordne det i løpet av en uke.
Oppdretterne er klare
Hoaas mener dette er det enkleste og rimeligste utviklingsgrepet man kan gjøre. Det er low hanging friuts. Alternativet er å kjøpe vekst, noe som er svært kapitalkrevende.
– Nedtrekksvolumet er jo vekst du allerede eier, og har betalt for. Men du får bare ikke bruke den.
At en slik løsning vil bli godt mottatt på Vestlandet, er regionsjefen overbevist om.
– Oppdretterne her på Vestlandet står klare til å teste de. Hele det anmodningsvedtaket ble utløst av at åtte oppdrettere i PO3 og PO4 søkte om å få ta nedtrekksvolumet i lavutslippsteknologi, og fikk til svar at det kunne de ikke, fordi det ikke var hjemlet i loven.
iLaks har sendt en henvendelse til fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) om anmodningsvedtaket knyttet til incentivordninger for uttesting av lavutslippsteknologi.
