Telemarkrøye mener de er utsatt for forskjellsbehandling.
Mellom fjellene i Fyresdal driver Telemarkrøye oppdrett av fisk i Norges femte dypeste innsjø, Fyresvatn. Selskapet satte ut sin første smolt i merder i 2014.
Men Telemarkrøye, som har Egersund Group som største eier (51,8 prosent), har slitt tungt. Under et kommunestyremøte i vår uttalte ordfører Erik Skjervagen (Ap) at røyeoppdretteren var i en «akutt likviditetskrise», ifølge Vest-Telemark blad. Kommunen, som er inne på eiersiden, ga selskapet fritak for betaling av husleie ut 2020, under forutsetning av at styret i Telemarkrøye vedtok å gjøre «en betydelig aksjeemisjon».
Mads Dorenfeldt Jenssen, daglig leder i Telemarkrøye, uttalte da at han trodde det ville gå i orden med emisjonen.
– Det pågår en intern prosess angående dette, men har ingen kommentarer utover det, sier Jenssen til iLaks i dag.
Negative resultater
Slik forklarer Jenssen de røde tallene, som har preget selskapet siden de startet opp.
– Selskapet ble oppkapitalisert høsten 2013. At det har vært negative driftsresultater siden oppstart skyldes i første rekke at vi ikke har vært i stand til å produsere tilstrekkelig mengde rogn/yngel. Dette henger sammen med kravet om stedegenhet, noe som gjorde at rognproduksjonen de første årene utelukkende var basert på villfisk.
Han sier villfisken i vannet er liten, typisk 100-150 gram, og en hofisk gir cirka ti milliliter rogn.
– Vårt brutto rognbehov for å fylle en konsesjon er cirka 120 liter, noe en aldri vil kunne oppnå gjennom fiske. Så tar det rundt 3,5 år fra startfôring til første kjønnsmodning, og ytterligere to år før fisken vil gi brukbart med rogn av tilstrekkelig god kvalitet. Parallelt med det så må en finne de optimale miljøforhold og fôrsammensetning for stamfisken, slik at den produserer tilstrekkelig med levedyktig rogn. Så i beste fall så tar det ca 6-7 år fra start til en har tilgang på en tilstrekkelig mengde rogn for at produksjonen skal bære seg økonomisk, utdyper Jenssen videre.
– Langt større sikkerhet for videre drift
I august sendte stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) en e-post Nærings- og fiskeridepartementet, der han fortalte at han hadde besøkt Telemarkrøye, og at bedriften hadde tatt opp noen saker de mente var konkurransevridende og til hinder for deres virksomhet.
«Jeg håper dere kan sjekke opp disse poengene slik at det blir like vilkår og gjennomførbart å drive oppdrett ute i distriktene (innsjøer)», skrev Larsen i e-posten.
Han la også ved et brev, som var formulert av Mads Dorenfeldt Jenssen. I brevet, som iLaks har fått innsyn i, viser Jenssen til at selskapet fikk godkjent sin søknad om oppdrett av røye i merder i ferskvann i 2011.
«Etter den tid har det kommet to nye aktører som driver tilsvarende virksomhet for brunørret, men med vesentlige forskjeller i konsesjonsvilkårene», mener Jenssen og legger til at selskapet i 2019 sendte inn en søknad, der de ba om å få harmonisert sine konsesjonsvilkår med det som er gjeldende praksis for de andre aktørene.
I brevet lister Jensen om fem punkter punkter knyttet til konsesjonsvilkårene, som han ber om en avklaring rundt. Spesielt sentralt står ønsket om å fjerne kravet om brakklegging av lokalitet mellom utsett samt endre «stedegen stamme» til «stedegen fisk».
Krav om bruk av stedegen stamme betyr at en kun kan bruke biologisk materiale fra et vassdrag til akvakultur i det vassdraget, ifølge Telemarkrøye.
«Dette betyr i praksis at alle som ønsker å drive oppdrett i ferskvann må ha hele produksjonskjede, fra stamfisk til ferdig slaktet fisk. Når det også er pionervirksomhet, basert på ville bestander så betyr det at det tar tid å komme opp i tilstrekkelig mengde yngel gjennom egenproduksjon for å få til lønnsom drift. En blir også veldig sårbar for svikt i egen produksjon, da en ikke har anledning til å supplere manglende egenproduksjon med rogn og yngel fra andre aktører», argumenterer Jenssen i sitt brev.
Men ifølge Jenssen har Telemarkrøye nå gjennom et nytt vedtak fra Mattilsynets hovedkontor fått tillatelse til å ta inn desinfisert rogn til landanlegget i Fyresdal, forutsatt at den ikke har anadrom opprinnelse. I tillegg har Telemarkrøye fått muligheten til å ta inn biologisk materiale med opprinnelse i Fyresvatn.
– Dette betyr at vi har gitt oss selv en langt større sikkerhet for videre drift, da sikker tilgang på kvalitetsrogn/-yngel er grunnforutsetningen for all oppdrett, mener Jenssen.
Det foreligger ennå ikke svar fra Mattilsynet på ønsket om å fjerne kravet om brakklegging. I brevet til Jenssen står det hvis avslagene fra Mattilsynet opprettholdes med tanke på stedegenhet og brakklegging, vil Telemarkrøye måtte avvikle sin virksomhet. På spørsmål om avvikling fortsatt kan bli aktuelt, hvis bare kravet om brakklegging blir stående, svarer Jenssen følgende:
– I ytterste konsekvens så er det absolutt mulig at vi må avvikle. Grunnen er at vi har en vesentlig lengre produksjonstid enn hva som er vanlig hos for eksempel laks. Det burde ikke være så overraskende for noen at nye arter i oppdrett har en lengre produksjonssyklus enn arter det har vært drevet utstrakt avlsarbeid på.
Restrukturering
Men ifølge Jensen fikk selskapet et gjennombrudd i fjor høst på rogn- og yngelproduksjonen, og han mener nå de har god kontroll på hva som kreves for å produsere nok kvalitetsrogn. I tillegg har Telemarkrøye kuttet kostnader.
– Vi har gjort alt in-house, fra stamfisk til ferdig pakket vare, inkludert salg og logistikk, dette er kostbart i en oppstartsfase når volumene er små. Vi besluttet derfor å restrukturere for 2020, og sette ut deler av oppgavene, deriblant stamfisk og slakterivirksomheten, noe som har vært med på å halvere driftsutgiftene våre, sier Jenssen.
Telemarkrøye fikk seg imidlertid nok en knekk da pandemien traff fordi det er ofte høyprisartene som får det tøffest, ifølge Jenssen. Selskapet selger først og fremst fisken sin i Norden, men har også noen leveranser til USA.
– Utsiktene videre ser imidlertid lysere ut, med en sterk 2020 generasjon, og endringene i forhold til stedegenhet, som skal sikre tilstrekkelig store innsett for fremtiden, avslutter Jenssen.
