Råstoffmangel: – Nedbygging av kapasitet på Vestlandet gjør det ikke mindre utfordrende

For Firda Seafood er ikke «prodfisk» veien å gå.

For en rekke foredlingsbedrifter har starten på 2026 vært preget av permitteringer, drevet av knapp tilgang på råstoff og krevende priser – særlig på produksjonsfisk (fisk med mangler som må feilrettes før den sendes ut av Norge). 

Gulen-baserte Firda Seafood har 120 ansatte ved sitt heleide foredlingsanlegg Martin E. Birknes. At det er mindre fisk i omløp har ikke gått Vestlands-oppdretteren hus forbi, heller. Men:

– Vi har ikke permittert folk, og håper i det lengste å unngå dette, med tanke på de ansatte og tilgangen på stabil arbeidskraft, opplyser samfunnskontakt Øyvind Kråkås.

Landindustrien presses
– Det vil alltid være en avveining om å permittere i perioder med lite fisk. Det er råstofftilgangen som er avgjørende for å holde kontinuerlig drift, seier Kråkås.

– Sesongvariasjoner er vanlige, men nedbyggingen av kapasitet på Vestlandet gjør det ikke mindre utfordrende. Landindustrien er den første som får problemer med lavere produksjon.

Firda Seafood Group har stilt seg kritiske til trafikklysmodellen som reguleringsmetode og nedtrekk i produksjonen i de «røde produksjonsområdene» PO3 og PO4. Selv driver de i sistnevnte, og har fått nedtrekk på seks prosent, tre ganger på rad. Ved forrige nedtrekksdom i 2024, uttalte daglig leder Lina Braanaas Utne at nedtrekkene er dramatiske for hele konsernet. 

– Vi har beregnet at det tredje trekket vil bety et samlet tap av råstoff på 6.300 tonn fisk årlig, sa Utne.

Les også: – Prisene på råstoff har vært høye og til tider veldig volatile

Ikke «prodfisk» som støttehjul
At prisen på produksjonsfisk har ligget tett på superiorlaksen den siste tiden, har bydd på problemer for flere filetsatsinger. Ifølge Kråkås slår ikke alarmen ut i Gulen på grunn av prodfiskmangel.

– Vi baserer oss ikke på prodfisk i vår filetproduksjon, og mener at prodfisken ikke bør være en subsidiering av norsk filetindustri. Vi stoler på at våre europeiske kunder vil være i stand til å håndtere prodfisken på en like god måte som oss, kommenterer han.

– Vi er mer opptatt av god markedsadgang enn å holde nede prisen til produsentene. Her har norske styresmakter en jobb å gjøre.

Les også: Mangel på «prodfisk»: – Det er for mange om beinet over en knapp ressurs

– Trenger fleksibilitet
Roger Hofseth, gründeren bak Hofseth-konsernet, har også fortalt at selskapet hans i svært liten grad baserer seg på produksjonsfisk. Hofseth har for øvrig utpekt de nye innleiereglene som en årsak bak permitteringene i foredlingsindustrien.

De nye reglene fra 2023 strammet kraftig inn på muligheten til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. Ifølge Arbeidstilsynet kan innleie nå bare brukes i et fåtall situasjoner, som vikariater eller etter avtale med tillitsvalgte. Arbeidstakere som utfører ordinære oppgaver skal som hovedregel være fast ansatt.

Les også: Hofseth mener pemitteringsbølgen skyldes nye innleieregler: – Reverser regelverket. Det gamle funket.

Hofseth har fått støtte fra både Sjømatbedriftene og Sjømat Norge i at de nye innleiereglene har gjort det vanskeligere for foredlingsbedrifter å håndtere svingninger i markedet.

– Når det gjelder innleie, har vi ingen direkte utfordringer med dette i dag. Men vi er enige i at det må være en forståelse for at dette er en produksjon med sesongmessige svingninger. Vi trenger fleksibilitet til å øke bemanningen i høysesong, slik reiselivet eller de som driver med dyrking av frukt og bær trenger det, mener Kråkås i Firda.

Øremerket ørret
Firda Seafood driver selv utelukkende med oppdrett av ørret, etter å ha gått bort fra laks i 2020. Nå satser de også på ferdigpakket ørret for butikk, i samarbeid med Lofotprodukt. Men ved foredlingsanlegget Martin E. Birknes behandles også laks fra andre aktører.

– Har det for Firdas del noe å si at dere satser tungt på ørret? Merker dere forskjell i tilgangen på ørret og laks nå?

– Først og fremst har det gjort oss mer produktive gjennom bedre fiskevelferd. Det viser seg på slaktelinjen, forteller Kråkås.

Les også: Bygger eget brand: Slik vil Seaborn differensiere ørret fra laks