Landbruk er, marginalt foran transport, den største synderen bak utslipp av klimagasser. Særlig gjelder dette produksjon av kraftfôr til storfe. Dermed er det naturlig at en stor fôraktør som Cargill har klimaendringer høyt oppe på agendaen. Den amerikanske fôrgiganten jobber med å redusere drivhusgasser, og har flere måter å gjøre det på.
– Det er en nær sammenheng mellom bærekraft og effektivitet og yields, sier Dave Robb, bærekraftdirektør i Cargill Aqua Nutrition, tidligere kjent som EWOS.
Klimautfordringer
Soya, mais, raps og hvete. I 2016 kommer majoriteten av fôrråstoffet til lakseoppdrett fra landbruk. Dermed møter også norske oppdrettere klimautfordringer.
– Det produseres 90 millioner tonn i fiskeoppdrett. 49 millioner tonn av dette blir fôret, det resterende er reker og alger som lever av det de finner i havet, forklarer Robb under dagens Sustainable Growth Summit i Bergen.
– Råmaterialene står for 80 prosent av klimautslippet til standard norsk laksefôr. Transport står for kun frem prosent av totalen.
Konvertering
Oppdrettsfiskens fortrinn er den blodeffektive konvertering av fôr til kjøttvekt. Fisken er vekselvarm, bruker ikke energi på å holde kroppen varm eller energi på å holde seg oppreist.
– 1,5 kilo laksefôr gir ett kilo laks. Det tilsvarer klimautslippet til fem kopper med kaffe latte.
– Du kan spise soya, ansjos, og raps. Men vi vil spise noe som smaker godt, sier han, og legger til at råstoff som palmeolje og soya begge er knyttet til avskoging.
En viktig fôrkilde for Cargill er fiskeavskjær.
– Vi spiser ikke bein, hode og innvoller. Omlag 60 prosent av fisken blir ikke spist, påpeker Robb.
Rolls-Royce
En annen sentral måte å redusere klimautslippet er å oppnå en lav fôrfaktor – oppnå høyest mulig kjøttvekt fra minst mulig fôr.
– Du kan selge en Rolls-Royce, men du kan ikke kjøre den for kunden. Vi produserer fôret og må gjøre dette sammen med oppdretterne, sier han.
