Glem Nordlaks’ 430 meter lange Havfarm. Pure Atlantic jakter nå 3,3 milliarder kroner for å bygge et oppdrettskip som er 91 meter lengre. Bak selskapet, som ønsker å bygge verdens klart lengste skip, står offshoretrioen Tom Henrik Sundby, Svein Johnny Naley og Kåre Jostein Larsen.
– På tegningene nå er det 521 meter. «Jahre Viking», som nå er hugget opp, var 458 meter, sier Tom Henrik Sundby til iLaks.
Sundby er tidligere finansdirektør i seismikkselskapet Polarcus, og har således erfaring med både offshoreskip og finansiering. Men for dette fartøyet er ordet spektakulært nærliggende.
Friskt vann
– Det er spektakulært, men det er veldig mye som er konvensjonelt som et bevegelig fartøy. Konseptet med å bevege seg gjennom vannet og få tilgang på oksygen, friskt vann, gjør den særdeles godt egnet til oppdrett av laks, mener han.
– Det er åtte tanker inne i skroget, lukket i forhold til smitteeffekt mellom tankene. Det brukte vannet vil gå ut gjennom skutesiden. Det at det er lukket er positivt i forhold til et notbasert system, sier Sundby videre.
Pure Atlantic har søkt rekordhøye 45 utviklingskonsesjoner. Ingen andre aktører har søkt flere. Nærmest er Nordlaks med sine 39. Dersom planene realiseres, vil Pure Atlantic kunne oppnå et brutto slaktevolum på 50.000 tonn laks årlig.
Grønn energi
Ett eller flere slike skip vil kunne seile inne i godkjente områder i norsk økonomisk sone, i en fart på 1-2 knop. Der vil de ta inn og ut vann på reisen, og laksen vil da gjennomgående få tilførsel av nytt vann. Energibehovet på skipene vil dekkes av påmonterte vindmøller. Designet viser et oppdrettsvolum på en million kubikkmeter.
– Vi har Nofima med oss, og de mener en kan senke produksjonssyklusen med tre måneder, fra 15 til 12 måneder. Det er delvis på grunn av at du kan optimere vanntemperatur, men vel så viktig at du kan reguere lyset i de lukkede tankene slik at du påvirker sesongen for laksen. Og da kommer du til et annet viktig poeng; hva kan man få til på produksjonskosten her. Og der er vi på under 30 kroner for sløyd pakket fisk før finans og avskrivninger, EBITDA-nivå.
– Vi slakter ikke ombord, men vi har lagt inn slaktekost. Vi har tenkt å benytte oss av brønnbåter både til og fra, forklarer Sundby.
Forskningsinstitusjonen Nofima har sett på dyrevelferd og fiskens behov i sitt arbeid.
– I utviklingen av konseptet har forskere hos Nofima bidratt som rådgivere på produksjon og fiskevelferd. Vår tilnærming er å ta utgangspunkt i fiskens behov. Vi er opptatt av å tilpasse teknologien til fiskens behov og ikke tilpasse fisken til teknologien. Slik får vi til et oppdrettssystem som best ivaretar fiskens velferd, sier Nofima-direktør Nils Haga til iLaks.
– Vi har gitt råd til Pure Atlantic om blant annet overvåkning av miljø, vannkvalitet, strøm- og strømningsanalyse, fôr, fôring, vekstberegning, lys og temperatur etc, sier Haga.
Pure Atlantic står per idag uten en industriell oppdrettspartner til prosjektet.
Hårete ambisjon
– Det er ikke så mye spektakulært å bygge et skip, annet enn at det er stort, men det at vi har et lukket anlegg, tar inn vann fra minus ti meter, i og med at vi er ute i rom sjø har en bedre platform enn å ligge inne i fjordene. Det at det er lukket betyr at rømming ikke er et problem, størrelsen svarer også på utfordringen til myndighetene, som har en hårete ambisjon om en femdobling av norsk havbruksproduksjon.
Grunntanken bak konseptet er at det er enklere å flytte tanken gjennom vannet enn å flytte vannet gjennom tanken. Ideen er altså å seile i norsk økonomisk sone i produksjonsperioden, for så å gå til land i Norge for å slakte fisken.
– Hvorfor seiler dere ikke heller til USA og selger fisken 15-20 kroner dyrere der?
– Ja, lenger ned i veien kan vi se spennende muligheter for å se på forsyningskjeden. Men vi har valgt å gå etter den kompetansen som finnes på norskekysten, og i tråd med utvklingskonsesjonene som er gitt finner vi det formålstjenlig og riktig å spille på lag med industrien og myndighetene. Det er viktig med en bevegelig platform som skaper nye muligheters, sier Sundby.
Kapitalkrevende
– Vi har tenkt å ta det i to faser. Båten i seg selv koster 3,3 milliarder kroner å bygge. Det er mye penger. Når det er sagt, har vi sett mange offshoreinstallasjoner som er kostbare å bygge. Med den byggekosten ser vi også at det er god økonomi også etter byggekost. Og vi har en break-even som ligger vesentlig under lakseprisen som vi ser idag. Og de to fasene vi ser for oss, levert inn konsesjonsøknad, teste konseptet, teste skipet i tank for å teste alle hypoteser. For å komme dit trenger vi 50 millioner kroner. Vi har tenkt å gjøre parallelt med at konsesjonssøknad blir behandlet. Etter at disse er forhåpentligvis tildelt, vil det bli finansiert med en blanding av egenkapital og fremmedkapital, litt avhengig av hvordan det første vil bli finansiert. Og da blir det spennende å se om industrien selv vil bli med på egenkapitalsiden.
Med høytflygende laksepriser og oppgangstider på børsen bør det i utgangspunktet være gode tider for å hente inn penger til oppdrett av laks.
– Aboslutt. Men det er mange prosjekter som kjemper om midlene, konkurransen er stor, og det er da vi mener dispruptive technologies kan være viktig. Dette kan være en gamechanger for industrien. Vi går fra not til bevegelige platformer. Dette kan være et kvantesprang som gjør at vi er veldig engasjerte. Vi bringer noe nytt til torgs, og det må være noe nytt for industrien. Derfor har vi brukt tid på å patentere og ikke bare i Norge – for det kunne tenke seg at noen ville bygget det ute – og der er vi kommet ganske langt.
Samarbeidspartnere
Pure Atlantic har allerede fått på plass avtaler med leverandører og samarbeidspartnere.
– Ja, vi har knyttet oss i første omgang til Ulstein, i tillegg til DNV GL, Marintek/Sintef, men det er bare oss på eiersiden som er inne med penger, sier Sundby videre.
– Hvorfor tar dere bryet med å søke konsesjoner i Norge? Kan ikke dette skipet seile i andre lands havareal – hvor det er lettere å skaffe seg laksekonsesjoner?
– Fordi det bygget opp en kompetanse med fiskeoppdrett og lakseoppdrett spesielt og den maritime klyngen. Vi tenker å bygge på kompetanse som er der, og øke kompetansen for norsk industri. Og ved å spille på lag vil det være gjensidig verdiskapende. Hvis vi klarer å kutte produksjonstiden (i sjø) fra 15 til 12 måneder, så er det signifikant. Det vi bringer til torgs vil ha en innvirking på hele industrien hvis du får så høy effektivitet i produksjonen, fortsetter han.
– Når du ta får den produktivitetsforbedringen i kombinasjon med å løse miljøutfordringene inne i fjordarmene, hvor vannutskiftningen er mindre enn ute på havet, får du en produktitvitetsforbedring sammen med en miljøvgevinst, avslutter Sundby.
