Produksjonsområde 3, Karmøy – Sotra, er fremdeles i kategorien med høyest risiko for dødelighet på villaks forårsaket av lakselus. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av de 13 produksjonsområdene ligger i kategorien med lavest risiko.
Det skriver Havforskningsinstituttet.
Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning på villfisk har oppsummert og rapportert status for 2018 til Nærings og fiskeridepartementet (NFD). Oppsummeringen bygger på en rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av styringsgruppen. 2018 er et mellomår hvor det kun gies en statusoppdatering.
Det skal gjøres en ny og mer omfattende vurdering høsten 2019 som vil danne grunnlaget for NFD reguleringer av produksjon av laksefisk («trafikklyssystemet»).
– Rapportene fra begge år vil være viktige når vi neste år skal bestemme hvilke områder som får lov til å øke produksjonen av laks, og hvilke områder som må kutte, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.
Les rapportene:
Endringer i noen områder siden 2017
Vurderingene er som i tidligere år basert på laks. Av de 13 områdene ble ett område vurdert til å ligge i kategorien med høyest risiko for lakseluspåvirkning på vilaks. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av områdene ligger i kategorien med lavest risiko.
Område 3 havner fremdeles i kategorien med høyest risiko for lakseluspåvirkning. Ved forrige vurdering var også område 4, Nordhordland – Stadt, i denne kategorien. I år ligger dette området i kategorien “moderat risiko for lakselusindusert villfiskdødelighet”. Imidlertid er det områder som har gått den motsatte veien. Både område 2 (Ryfylke) og 7 (Nord-Trøndelag med Bindal) har gått fra kategorien med lav risiko til moderat risiko sammenlignet med ekspertgruppens vurdering for 2017.
Analysen til ekspertgruppen baserer seg på flere modeller og datasett med ulike styrker og svakheter. Dersom noen av metodene peker i ulik retning gir det grunnlag for større usikkerhet. Det er viktig for ekspert- og styringsgruppen å synliggjøre usikkerhet i alle ledd så langt dette er mulig .
Flest i kategorien for lav påvirkning
I alt åtte av 13 områder er i kategorien lav risiko (< 10 % dødelighet) for påvirkning på villaks:
- Svenskegrensa – Jæren (område 1)
- Nordmøre – Sør-Trøndelag (område 6)
- Helgeland – Bodø (område 8)
- Vestfjorden og Vesterålen (område 9)
- Andøya – Senja (område 10)
- Kvaløya – Loppa (område 11)
- Vest-Finnmark (område 12)
- Øst-Finnmark (område 13)
Områdene Ryfylke (område 2), Nordhordland til Stadt (område 4), Stadt til Hustavika (område 5) og Nord-Trønderlag med Bindal (område 7) har moderat risiko (10-30 % dødelighet). Område Karmøy til Sotra (område 3) har høy risiko for påvirkning på villaks (> 30 % dødelighet).
– Det er tegn til at utviklingen går riktig vei. Mye tyder på at innsatsen oppdretterne gjør for å redusere luseproblemet virker. I tillegg hadde vi en kald vinter, som kan ha ført til mindre lakselus. Men vi har uansett en lang vei å gå, og her må oppdretterne bare fortsette å jobbe målrettet, sier Harald T. Nesvik.
Bruker tilgjengelig kunnskap om påvirkning på villfisk
Ekspertgruppen har i sin vurdering benyttet data fra NALO (nasjonalt overvåkningsprogram for lakselus), resultater fra modellert smittepress og resultater fra modeller som beregner smitte og dødelighet på vill laksesmolt.
Ifølge ekspertgruppen er de viktigste usikkerhetene knyttet til utvandringstidspunkt og utvandringsrute for de ulike elvene. Dette kan ha betydelig effekt på hvor stort smittepress laksesmolten vil være utsatt for i fjorder og langs kysten. Mer data på vill laksesmolt i flere produksjonsområder vil være viktig for å redusere usikkerhetene, spesielt der fanget smolt kan spores tilbake til elv. I tillegg er det usikkerhet knyttet til terskelverdiene som blir benyttet for å beregne lakselusindusert dødelighet. En del av modellgrunnlaget er nyutviklet. Validering og kvalitetssikring blant annet i form av publisering vil derfor være viktig.
