Det er fortsatt uklart hvordan produksjonsfisk skal behandles når grunnrenteskatten skal beregnes.
I vinter har det vært omsatt rekordnivåer av skadet og såret fisk, såkalt produksjonsfisk. Nå har oppdrettere begynt å bekymre seg for hvordan dette kan slå inn i beregningen av grunnrenteskatten. Fagsjef Martine Werring-Westly hos Sjømat Norge deler oppdretternes uro.
– På tross av at lakseskatten har virket i over ett år er det fremdeles uklart hvordan prisrådet vil fungere i praksis. Vi er svært bekymret for at normpriser vil føre til systematisk overbeskatning for flere oppdrettere, skriver hun i en e-post til iLaks.
450 normpriser og 130.000 transaksjoner
Sjømat Norge har fra starten advart mot bruk av prisråd etter modell fra petroleumssektoren. Det rapporteres om lag 1.500 transaksjoner i året til prisrådet for petroleum. Basert på disse setter det om lag 20 normpriser. Sånn vil det ikke bli med laksen.
– Utgangspunktet i regelverket er at det skal settes ukespriser, noe som reduserer treffsikkerheten. Vi har beregnet at de tilsvarende tallene i havbrukssektoren blir innrapportering av over 130.000 transaksjoner til normprisrådet for havbruk som må sette over 450 normpriser, påpeker Werring-Westly.
Foreløpig holder myndighetene kortene tett til brystet. Det mest konkrete man vet er at oppdretterne selv skal oppgi pris i første halvår. Fra og i andre halv år skal et normprisråd stå for prissettingen.
– Det som er klart, er at inntekten skal være markedsverdien ved merdkanten. I dag settes den av hver enkelt oppdretter. Fra 1. juli i år kan det oppnevnte prisrådet sette normpris. De vil da forsøke å sette en korrekt markedspris, noe vi mener vil bli svært vanskelig, sier hun.
Droppet Nasdaq
Det opprinnelige forslaget til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), for håndteringen av normpriser, var basert på Nasdaq-noteringer. Det møtte motstand og ble droppet.
– I det aller første skatteforslaget, som ble lansert 28. september 2022, var forslaget å bruke Nasdaq-prisene som normpriser. Da ville «prod» (produksjonsfisk) og «ord» (ordinær fisk) fått et urimelig høyt skattegrunnlag, forklarer administrerende direktør Søren Martens ved Fish Pool.
Selv om prisfastsetting av normpris ikke skal baseres på Nasdaq-prising tror han at det blir en sammensatt prisingsmodell.
– Jeg er ganske sikker på at normprisforslaget både vil ha ulike priser per størrelse og per kvalitet. Altså lavere normpriser for «prod»-fisk. Normprisrådet kan også beslutte å ikke ha normpriser for enkelte kvaliteter, der «prod» og ørret oftest har vært nevnt som kvaliteter, hvor normpriser er dårlig egnet, sier han.
Har gitt fra seg styring
En viktig egenskap ved det nye Normprisrådet, som skal starte arbeidet sitt 1. juli, er at det skal være uhildet. Men kombinasjonen av avstand fra næringen, komplekst arbeid og knapt med tid, gjør oppdretterne urolige. Martens tror at på godt og vondt har Finansdepartementet i realiteten gitt fra seg styringen.
– Finansdepartementet har tydelig gitt fra seg fullmakten, i form av at det er blitt slått fast at Normprisrådet ikke kan instrueres. Dermed har de gitt fra seg muligheten til å påvirke det arbeidet, påpeker han.
Martens har likefullt forståelse for oppdretternes bekymring, men tror at de slipper unna en skattesmell på solgt fisk klassifisert som produksjonsfisk i første halvår i år.
– Oppdretterne slipper utvilsomt unna normpriser i første halvår i år. Frem til 1. juli i år skal de egendeklarere prisen på fisken. Det betyr i praksis oppdretters bokførte inntekter, sier Fish Pool-direktøren.
iLaks har sendt en henvendelse til Finansdepartementet om saken.