De fikk ikke nok fisk. Ordrene tikket inn til eksportørenes salgsavdelinger. Det underliggende etterspørselssuget økte i styrke.
Lakseprisen steg jevnt utover våren for å nå en topp midtsommer. Deretter falt den sesongmessig tilbake, til den bunnet ut i midten av september. Førjulshandelen dro spotprisen raskt opp igjen – til det høyeste nivå i nyere tid.
Men så snart en kom ut på nyåret, og utover våren, slo prispendelen andre veien. Prisøkningen var skjøvet over på supermarkedenes utsalgspris og sluttkunden dempet sine innkjøp. Sommerens prisfest uteble. Det skulle gå langt ut på høsten før lakseprisen igjen styrket seg.
Parallell
Prisbeskrivelsen er forbløffende lik utviklingen i 2016-17, men det er 104 ukers perioden fra inngangen til 2013 til utgangen av 2014 som omtales.
Som en ser av grafen: Prismønsteret er, uke for uke, ganske parallelt.
Det siste året har vært mer volatilt, javisst, men den underliggende utviklingen har vært til forveksling ganske lik.
Vil det fortsette på samme vis? Vil 2017 bli en kopi av 2014 (riktignok i et høyere leie)?
Alt annet enn sprekt
Spør en dem som kjøper fisken, eksportørene og importørene, vil nok mange nikke både gjenkjennende og samtykkende. Nå må en samtidig ile til å si at de gjerne vil gjøre nettopp det – de vil da tross alt kjøpe fisken billigst mulig. De beskriver et marked med slitne industrikunder, skrinn likviditet, lunkne supermarkedkjeder og avventende innkjøp. De første to månedene av det nye året har vært alt annet enn spreke – om en utelukkende ser på pristrend og eksportvolum.
Lakseprisen handles imidlertid fortsatt på historisk høye nivåer, men momentumet, som de sier i aksjemarkedet, er ikke spesielt offensivt.
Frykt og grådighet
Bygger en videre på parallellen fra aksjemarkedet, heter det gjerne at aksjekursene beveges av frykt og grådighet. Kollektivet av børsinvestorene kan tidvis mistenkes for å være manisk depressivt – enten er det svart eller så er det hvitt.
Henfører en dette til seinvinterens laksemarked, er det ikke en spesielt utbredt frykt for å gå tom for fisk som preger laksekjøperne. De kjøper det som trengs for å fylle opp sine kontrakter. De handler ikke i desperasjon eller spekulasjon i påvente av snarlig prisoppgang.
Med det bakteppet synes ikke prisutviklingen vi så utover i 2014 som et fjerntliggende scenario.
