Politisk vilje til å ta laksen langt til havs

Og det kan bety kroken på døren for andre satsinger.

Det var folksomt under Stiim Aqua Clusters oppdrettskonferanse i Stavanger tidligere denne uken. Nesten 300 påmeldte fikk høre en lang rekke velinformerte markedsaktører fortelle om sine erfaringer og visjoner for neste generasjons fiskeoppdrett.

Norge, og den dominante oppdrettsarten laks, er spydspissen innen oppdrettsteknologi globalt, kall det gjerne Silicon Valley, og det er akkurat derfor slike konferanser tiltrekker seg både nasjonal og internasjonal interesse.

I Stavanger var en god del av de påmeldte aktører fra oljebransjen, som nå, ikke minst grunnet klimapolitisk press, vil se seg om etter andre jaktmarker for sin høyteknologiske kompetanse. Mens olje og gass ser solnedgangen der fremme er intensivt fiskeoppdrett fortsatt i sin spede barndom.

Nye former
Bakteppet i norsk oppdrettsnæring, i likhet med de fleste andre lakseproduserende land, er at miljøavtrykket, særlig knyttet til lakselus, er blitt så omfattende at det ikke deles ut ny kapasitet for tradisjonell produksjon i kystnære strøk i åpne merder. Det holder ikke at åpne merder langs en veltemperert kyst er en ekstremt klimavennlig proteinproduksjon.

Det betyr at oppdretterne må seg seg om etter nye produksjonsformer. Og da er det to løp som gjelder: Lukkede anlegg, til sjøs eller på land, eller oppdrett til havs.

Norge går i spiss for alle disse produksjonsformene. For oppdrett i lukkede anlegg i sjø kunne Akvafuture under konferansen fortelle om sine erfaringer over fem år med ordinær matfiskproduksjon. Bremnes Seashore, Hauge Aqua, Fish Globe og Aquafarm Equipment delte også kunnskap om sine lukkede postsmoltanlegg.

Landbaserte anlegg (for matfisk) var ikke på agendaen denne gangen, men også her er norske aktører i spiss. På norsk jord planlegges oppdrettsanlegg med en samlet produksjonskapasitet på 976.000 tonn. I tillegg er investeringer i USA, Japan, Kina, Vest-Europa og Midt-Østen dominert av norske interesser.

Oppdrett til havs er også forbundet med betydelig entusiasme og interesse, ikke minst blant dem som har erfaring med bygging og drift av oljerigger. Dem er det mange av i Stavanger, og en rekke av dem var altså tilstede på konferansen.

Skreddersydd
Fra regjeringserklæringen på Hurdal kom det frem at Ap/Sp-regjeringen vil legge til rette for et konsesjonsregime for offshore-oppdrett. Det er som skreddersydd for SalMar og Akers prestisjesatsing SalMar Aker Ocean. Initiativtakerne Gustav Witzøe og Kjell Inge Røkke lener seg tilbake og venter på at rammeverket skal komme på plass. Basert på dette vil de kunne utarbeide sine investeringsbeslutninger og booke plass ved riggverft.

Det er en politisk vilje til å ta laksen til havs. En lissepasning.

Samme politiske vilje er ikke tilstede for store stålfarmer eller oppdrettskip, med åpne bur, i kystnære strøk. Det har Nordlaks-gründer Inge Berg smertelig fått erfare.

– Når det gjelder Havfarm 2, er status at vi ikke kommer videre. Grunntaken har vært å ta næringen et steg videre. Men det ser ikke ut til at vi får lov til det, sa Inge Berg.

– Men det å gå helt offshore, som SalMar og Aker nå gjør, tror jeg er forbeholdt de få. De prosjektene vi har i dag er stort sett begrenset til HS (signifikant bølgehøyde – red. anm.) 6-8 meter. Offshore havbruk er opp i mot 25 meter HS. Det er en helt annen sak enn det vi, SalMar og Arctic Offshore har gjort så langt.

– En skal ha med seg stål og muligheter for å håndtere fisken under de forholdene. Og det er ingen tvil om at Aker og SalMar har forutsetningene til å greie det. Men det er ekstremt resurskrevende og kaptialkrevende, fortsatte Berg.

Robuste
Han taler muligens for sin syke mor. Berg har satset milliarder på oppdrettskip som ikke er fullt ut robuste nok til å tåle vinterstormene som kan rulle i åpent hav. 30.000 tonns stålskip, med en lengde på 285 meter, er ikke enkle å bygge om eller redesigne for å møte disse stormene. Det er da også, ikke minst logistikkmessig, en helt annen forretningsvirksomhet å drifte en rigg langt til havs enn i skjærgården i Vesterålen.

Berg må dermed finne seg i å ha trukket det som nå ser ut som det korteste strået i det som ser ut som en politisk styrt prosess. Laksen skal langt ut i det som statsminister Jonas Gahr Støre liker å omtale som «havrommet».

Det sistnevnte er som søt musikk i ørene for riggmiljøet i Stavanger. På offshore-verftene står beddingene tomme. Så snart fiskeriminister Bjørnar Skjæran får meislet ut det nye konsesjonsregimet, kan det snart bli omfattende aktivitet og tjukke ordrebøker.