Pionérene: Ove og Sivert Grøntvedt

Nyheter
3210

De var to ringnotfiskere fra Hitra. Slitne etter mange års hardt arbeid og savn av et normalt familieliv. Fisket hadde også sørget for at de var blitt bemidlede.

– Da vi fikk høre om oppdrett, satte vi av et par hundre tusen kroner til forsøksdrift. Vi startet med ørret i en sementkumme på land i 1969. Men vi begynte straks å lure på hvorfor det ikke gikk an å drive oppdrett av laks, så året etter fikk vi den første smolten fra settefiskanlegget på Lundamo i Gauldal. 200.000 smolt gikk rett fra ferskvann til sjø, og det gikk fint, forteller Sivert Grøntvedt til forfatter Erna Osland i boken «Bruke havet – pionertid i norsk fiskeoppdrett».

Merdpionérer
Brødrene Ove og Sivert Grøntvedt er særlig kjent for sine flytemerder. Disse var atskillig rimeligere enn de kapitalintensive avstengte sund og poller som allerede var i drift i Hordaland. Flytemerdene ga også bedre vekstmiljø og biologiske betingelser for fisken.

– Opphavelig ble merdene brukt til sei, men vi forbedret de. Vi gjorde de åttekantede, så runde som mulig så fisken kunne svømme rundt og rundt, forklarer Grøntvedt.

– Vi var jo vant med fortøyning av nøter. Når du har vært fiskeskipper i så mange år som meg, så lærer du at du må ha noe å gå på, og at du må ha jevne fortøyninger. Akkurat der hadde vi erfaring, der var vi eksperter.

Vinterfôring
Den første slakteklare laksen ble tatt opp av sjøen høsten 1971. Den ble solgt for 60 kroner kiloen på den første sorteringen.

Brødrene hadde ingen erfaring med laksefiske, og hadde ikke kjennskap til laks utover at de hadde fått laks i nøtene i Barentshavet. Fisket i ishavet fikk brødrene til å fôre fisken også om vinteren, selv om de av forskere fikk vite at en ikke skulle fôre fisken når det ble under fire grader i sjøen.

– Men vi fôret nå likevel vi, for laksen som vi hadde fått mellom isflakene ved Bjørnøya var helt full av lodde, sier  Sivert Grøntevdt. Oppdrettslaksen fikk det samme som villaksen: Lodde, sild og brisling.

Traff spikeren på hodet
Tilveksten var ekstrem.
– Vi hadde laks opp i 12 kilo etter 18 måneder i sjøen.

Ryktet om oppdrettssuksessen på Hitra spredte seg fort, og særlig kommende fiskeoppdrettere fra Trøndelag og fylkene nordover skulle bygge seg opp etter samme mønster som Grøntvedt-brødrene.

– De første årene vi drev med oppdrett sa jeg alltid at bror min og jeg var to tullinger utpå Hitra som var så heldige å treffe spikeren midt på hodet, sier Sivert Grøntvedt.