Pharmaq: En sen vintersårsesong overlappet med lusesesongen

Pharmaq Analytiq oppsummerer tre forhold som skiller seg ut vintersesongen 2025/2026: færre alvorlige funn av Moritella viscosa, en sesongtopp som kom senere enn normalt, og et fortsatt sammensatt bakteriebilde som gjør god diagnostikk avgjørende.

Vintersår har vært et sykdomsproblem i norsk lakseoppdrett siden 1980-tallet. En sentral årsak er bakterien Moritella viscosa. Over tid har sykdomsbildet blitt mer komplekst, blant annet fordi flere typer av M. viscosa har dukket opp, og i mange tilfeller opptrer samtidig.

– Vi overvåker situasjonen fortløpende basert på innsendelsene vi får, og ser fortsatt ingen tegn til økning i nye typer av bakterien, sier Hege Hellberg, veterinærpatolog og ansvarlig for mikrobiologi hos Pharmaq Analytiq, i en pressemelding.

Regionale forskjeller
Vi ser også i år regionale forskjeller i typene av M. viscosa som påvises langs kysten. Likt for alle regioner er en overvekt av klassisk ikke-viskøs, med høyest forekomst i region sør som omfatter produksjonsområdene (PO)1–4. Videre fulgt av innsendelser fra region midt, PO5-7 og nord, PO8-13.

For variante typer av bakterien ser vi en nedgang i påvisninger sammenlignet med tidligere år, hvor det denne vinteren har vært flest tilfeller registrert fra region midt.

– Det påvises fortsatt færrest tilfeller av klassisk M.viscosa, imidlertid med noe økning fra tidligere år, spesielt fra de nordligste områdene, sier Lars Gaute Jørgensen, salgsansvarlig for Pharmaq i Norge og Norden.

Slaktedata og feltinntrykk: mindre vintersårbelastning
Flere oppdrettere rapporterer om lavere vintersårbelastning enn i tidligere sesonger. Slaktedata peker i samme retning: Andelen superiorklassifisert laks i første kvartal 2026 er den høyeste som er registrert i et første kvartal siden 2019, ifølge Mattilsynets statistikker.

– Tilbakemeldingene fra kundene tyder på mindre vintersår enn i tidligere sesonger, og slaktedataene peker i samme retning. Vi tror dette henger sammen med både tiltakene som er gjennomført ute i anleggene og bedre innsikt i hva som driver vintersårutfordringene, sier Jørgensen.

Forsinket sesong: topp i mars og risiko for overlapp med luseperioden
Et annet forhold som preget vintersesongen var at sjøtemperaturen sank senere enn vanlig. Det forskjøv perioden med lave temperaturer og førte til en forsinket sesong for Moritella-bakterien, som trives best i kaldt vann.

Der vintersårsesongen ofte topper seg i januar eller februar, kom toppen denne gangen i mars. Det kan gi en uheldig overlapp med vårens lusesesong – en periode der fisken ofte håndteres hyppig.

– Håndtering sliter på huden og slimlaget som beskytter mot bakterier, og øker dermed risikoen for sårutvikling nettopp i en fase der vintersårbakterier fortsatt er til stede i vannet, sier Hellberg.

Komplekst bilde krever god diagnostikk
Vintersår involverer ofte flere bakterier på én gang. Tenacibaculum-arter, Aliivibrio wodanis og ulike Moritella-varianter opptrer gjerne sammen, og i perioder av sesongen er over halvparten av tilfellene blandingsinfeksjoner.

Det sammensatte sykdomsbildet gjør god diagnostikk ekstra viktig.

– Vintersår kommer sjelden fra én enkelt årsak. Flere bakterier påvises gjerne i samme utbrudd, og for å treffe best mulig med tiltak må du se det komplette bildet. PCR bør brukes i kombinasjon med andre undersøkelser, men er ikke tilstrekkelig alene, sier Hellberg.

Mikrobiologisk dyrking kan gi et bredere bilde enn PCR, blant annet ved å vise hvilke varianter som dominerer, om de endrer seg over tid, og bidra til å fange opp om nye varianter er på vei.

– Vi har sett en positiv utvikling over to sesonger, og det er svært gledelig. Samtidig kan bakterier endre seg, og vi må fortsette å følge med for å forstå endringer i smittebildet og hva det betyr i praksis, avslutter Jørgensen.