– Hvorfor i alle dager skal vi ikke klare å løse de utfordringene vi står overfor idag? undrer MSD-direktør Johan Kvalheim.
I 1985 herjet Hitra-syken langs kysten. Samme år ble det solgt nesten 50 tonn antibiotika – til 50.000 tonn laks i Norge.
– Min bestefar sa til meg: Du må ikke gå på apoteket og kjøpe antibiotika, det er mye billigere å spise laks, forteller Johan Kvalheim.
Desimert
I årene som fulgte ble medisinforbruket desimert.
– I år går det 500 kilo antibiotika for laksenæringen – på 1,2 millioner tonn laks, sier måløymannen som er administerende direktør i fiskehelseselskapet MSD Animal Health Norge.
Hovedforklaringen bak denne revolusjonen er introduksjonen av vaksiner i oppdrettsnæringen.
– Vårt mål er å holde dyrene friske. Når dyrene blir syke, har vi egentlig bommet litt. For å oppnå dette har vi forskning og utvikling.
Multinasjonale
Det er tre store vaksineleverandører til oppdrettsnæringen i Norge. Dette er et marked dominert av multinasjonale Zoetis, Merck/MSD og Elanco – som alle har forskjellig tilnærming til jobben. Klart størst, målt i omsetning, er Pharmaq-eier Zoetis, foran Merck.
– Zoetis er egentlig mest kjent for antibiotika, vi satser mest på vaksine, sier Kvalheim som har mangeårig fartstid som lakseeksportør i Lerøy og fiskeriutsending i Norges Sjømatråd.
Merck omsetter for snaue 40 milliarder dollar, hvorav 8,8 prosent kommer fra veterinærmedisin. – Av det utgjør vaksiner til havbruk omlag to prosent. Så vi er bitte liten.
Ble kjøpt opp
Selskapet har holdt det gående på Marineholmen i Bergen siden 1985. Den gang under navnet NorBio. Dette selskapet ble seinere kjøpt opp av amerikanske Merck, og har opp gjennom årene utviklet 20 vaksiner.
Forskningsarbeidet i Merck gjøres i et nettverk bestående av anlegg i fem verdensdeler.
– Her i Bergen har vi et anlegg som kun jobber med havbruk og kaldtvannsartene, sier Kvalheim under Ernst & Youngs havbrukseminar i Bergen onsdag.
– Vi vaksinerer fisken fra den er 30 til 60 gram, sier han videre, og påpeker at det er mange hensyn å ta ved utvikling av vaksiner: Sykdommens utbredelse, vaksinens kompleksitet, geografiske behov og fiskens utvikling. Her følger finansielle, utviklingsmessige og registreringsmessige utfordringer.
Teknologioptimist
Kvalheim legger ikke skjul på at det idag er lakselus som er den ubestridt viktigste biologiske utfordringen å løse for norsk oppdrettsnæring. Men han er ikke i tvil om at denne vil bli løst.
– Jeg er teknologioptimist. Historisk sett har vi løst alle utfordringene i denne næringen. Hvorfor i alle dager skal vi ikke klare å løse de utfordringene vi står overfor idag? spør han retorisk.
