– Ordrereserven vår er for øyeblikket på 1,1 milliarder kroner

Larsnes Mek. Verksted har full ordrebok i over et år fremover.

I 2023 tok verftet, som holder til på sørsiden av Gurskøya på Sunnmøre, i bruk sin nye tørrdokk. Administrerende direktør Jarle Gunnarstein er full av lovord om den nye satsingen.

– Det viser seg nå at dette var rett. Dokken og hallen begynner å bære frukter, sier han til iLaks.

Arbeid over et år frem i tid
Ifølge Gunnarstein har de en god miks av arbeid i tiden som kommer.

– Ordrereserven vår er for øyeblikket på 1,1 milliarder kroner. Dette gjelder både nybygg og oppdrag som vi skal ha i høst, opplyser han.

– Vi har dermed fullbooket frem til sommerferien til neste år, påpeker Gunnarstein.

Verftet kontrolleres av Rofisk, som eier og driver brønnbåtrederiet Rostein. Verftsdirektøren forteller om hektisk aktivitet med reparasjoner og ombygginger, både på Rostein sine båter og på fiskebåter, samt annet arbeid for kunder.

– Når det gjelder nybygg, så har vi en som klapper til kai i morgen. Den kommer fra skrogverft. Det er bygg 73, og er en kombinert bløgge- og snurrevadbåt. Den skal leveres til Myre i Vesterålen, opplyser han, og skyter inn:

– Og så holder vi på med å bygge et skrog til Rostein sitt bygg 74. Dette skal etter planen komme hit i løpet av september, og skal leveres i mai neste år.

Betydelig kostnadsøkning på skrog
Larsnes Mek. Verksted har et fast samarbeid med det polske skrogverftet Marine Projects i Gdansk. Marine Projects har levert mange av brønnbåtskrogene deres. De siste årene har slike skrog blitt merkbart dyrere.

– Vi har merket at prisene har gått veldig opp de siste to årene. Det gjelder både i Polen og i Tyrkia. Det har blitt en enorm prisstigning, sier han, og bemerker:

– Vi har priset litt mindre båter selv, en 90-fots fiskebåt. Da var faktisk stålprisene billigere enn i Polen.

Jarle Gunnarstein utelukker ikke at norske verft kan konkurrere med utenlandske skrogverft på større leveranser. Gitt at man har kompetent arbeidskraft.

– Dersom det i dag hadde vært noen som kunne bygge skrog i Norge, ville det ikke vært stor forskjell, sier han.