–  Oppdrettsnæringen må endre driften fra behandling til forebygging

Mattilsynet konkluderer med at det fortsatt er betydelige utfordringer med dødelighet, fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen, etter å ha kartlagt dyrevelferden i 2023.

Det skyldes først og fremst infeksjonssykdommer og håndtering ved lakselusbehandling, skriver Mattilsynet i sin rapport.

– Vi ønsker å utnytte ressursene best mulig ved å spisse innsatsen og i hovedsak føre mest tilsyn der risikoen for dårlig dyrevelferd er størst. Antallet fysiske tilsyn har gått ned de siste årene, fordi vi ønsker å følge opp flere av de alvorlige sakene, og fange dem opp så tidlig som mulig, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet, i en pressemelding.

– Alle dyr som leveres til slakt blir vurdert av Mattilsynet når de ankommer slakteriet. Det betyr at vi har god oversikt over dyrevelferden for alle produksjonsdyr som leveres til slakt.

For mange oppdrettsfisk skades og dør
Oppdrettslaksen er Norges klart mest tallrike produksjonsdyr. I 2023 ble det satt ut 307 millioner fisk i rundt 700 oppdrettsanlegg langs kysten og i fjordene.

Fisk er som andre dyr og omfattet av dyrevelferdsloven, som sier at dyr ikke skal utsettes for fare eller for unødige påkjenninger og belastninger. Cirka 63 millioner oppdrettslaks døde i sjøfasen i fjor. Det tilsvarer 16,7 prosent.

Både i antall og i prosent er det det høyeste som er registrert, skriver Mattilsynet. Årsaken til dårlig velferd og høy dødelighet, er først og fremst infeksjonssykdommer og håndtering ved lakselusbehandling. Antallet lusebehandlinger er fortsatt høyt, men det totale antallet er redusert fra 4.176 i 2022, til 3.583 i 2023. Nedgangen kan skyldes økt effekt av forebyggende metoder og tidligere utslakting.

– Oppdrettsnæringen må endre driften fra behandling til forebygging, og utvikle teknologi og metoder som bedre ivaretar fisken. Det er store geografiske forskjeller i dødelighet, og det er forskjell mellom enkeltaktører i samme produksjonsområde, sier Godal.

– Nærmest all rensefisk dør
«Rensefisk» som rognkjeks og ulike leppefiskarter blir utsatt for store velferdsmessige utfordringer på grunn av sykdom, og i forbindelse med avlusing av laksen.

Hold av «rensefisk» er det tredje største dyreholdet i Norge – etter oppdrettslaks og kylling. Dødelighetsdata for rensefisk er mangelfulle, men tidligere rapporter tyder på at nærmest all rensefisk dør i løpet av produksjonssyklusen.

Bruken har gått ned de siste årene; fra 61 millioner i «toppåret» 2019 til i underkant av 34 millioner i 2023. Stadig flere oppdrettere slutter å bruke rensefisk siden de ikke klarer å ivareta helsen og velferden, og fordi effekten er lav, skriver Mattilsynet.

Les også: Tester overvintring for leppefisk: – Enormt potensial for bedre fiskevelferd og gjenbruk