Drivstoffprisene slår hardt ut for rederiene: – Titalls millioner i økte kostnader

Dieselprisen har skutt i været det siste året. For servicebåtrederiene betyr det titalls millioner kroner i økte kostnader, samtidig som næringen kjemper med svakere lønnsomhet og strengere klimakrav.

Konflikten mellom USA og Iran og usikkerheten rundt trafikken gjennom Hormuzstredet har sendt oljeprisene kraftig opp. Samtidig har ukrainske angrep mot russiske raffinerier og oljehavner, kombinert med omfattende vestlige sanksjoner, bidratt til å stramme inn drivstofftilbudet i Europa.

Ringvirkningene merkes nå hos norske servicebåtrederier som er avhengige av store mengder diesel.

– Det slår veldig negativt ut. Vi har 65 båter og to lektere som alle bruker store mengder diesel. Vi snakker om titalls millioner kroner i økte kostnader, sier kommersiell direktør Stein Arve Olsen i Abyss.

Abyss er langt fra alene om å merke presset fra høyere drivstoffpriser. Flere servicebåtrederier rapporterte om svakere lønnsomhet i fjor, og den samlede driftsmarginen i segmentet falt markant.

Olsen forklarer at selv relativt små bevegelser i dieselprisen får store konsekvenser når drivstofforbruket er så høyt.

– Fram til et tidspunkt i 2025 lå dieselprisen typisk rundt 11-12 kroner literen. Nå ligger den rundt 18. Når prisene stiger flere kroner over dette nivået får det store konsekvenser for oss, fordi vi bruker mange tusen kubikk diesel i året.

Sakker farten
De høyere drivstoffkostnadene har gjort energieffektivitet til et stadig viktigere tema i rederinæringen. Ifølge Olsen arbeider selskapet systematisk med å redusere forbruket.

– Vi følger prinsippene i det som kalles Ship Energy Efficiency Management System. Gjennom målinger finner vi hvilke hastigheter som gir lavest energiforbruk, og dette bruker mannskapene aktivt i den daglige driften.

I enkelte tilfeller kan gevinsten være betydelig.

– På en typisk servicebåt kan vi redusere drivstofforbruket med opptil 30 prosent ved å tilpasse hastigheten. Det handler om å finne det mest effektive punktet mellom fart og forbruk.

Les også: Statnett‑stopp setter elektrifiseringen av serviceflåten i fare: – Vi har ingen kraft, ingen nett og ingen insentiver

– Hybrid løser ikke alt
Samtidig som dieselkostnadene stiger, har myndighetene varslet strengere klimakrav til serviceflåten. Regjeringen har foreslått at 90 prosent av energibruken til servicefartøy under 24 meter skal være utslippsfri innen 2030–2040.

Olsen mener næringen fortsatt er langt unna et slikt mål.

– Alle snakker om nullutslippskravet for serviceflåten, men det ligger nok fremdeles et stykke fram i tid. Det mangler både strøm og ladeinfrastruktur langs kysten.

Abyss har allerede flere hybridfartøy i flåten, men uten ladeinfrastruktur ender mange av dem å gå på vanlig drivstoff likevel.

– Rundt 20 prosent av flåten vår er hybrid. Men uten tilgang på lading fra land blir gevinsten begrenset. Da er ikke nødvendigvis hybridløsningen mer effektiv enn et tradisjonelt dieselfartøy.

I stedet peker Olsen på energieffektivisering som den mest realistiske veien videre på kort sikt.

– Derfor jobber vi med hvordan framtidens servicebåter kan bygges med lavere energibruk. Når vi ser på neste generasjon servicebåter handler mye om design. Skrogutforming og hydrodynamikk er avgjørende for å få ned energiforbruket.