– Oppdrettsnæringen har et utrolig mye dårligere omdømme enn næringen fortjener

Venstres Alfred Bjørlo tror at havbruksnæringen kan være tjent med å evaluere kommunikasjonsstilen sin.

Det har tidvis gått hett for seg i ordskiftet om lakseskatten, og frontene har vært harde.

– Næringen har fått sagt akkurat hva den mener om grunnrenteskatten, jeg tror at man har fått veldig godt frem til alle at havbruksnæringen mener at grunnrenteskatten er en veldig dårlig idé, sier Bjørlo.

Bjørlo synes ikke det er vanskelig å forstå den frustrasjonen som enkelte av dem har. Men han tror likevel at næringen må bli mer systematiske og strategiske fremover:

– Jeg opplever egentlig en åpenhet hos alle jeg snakker med etterpå at vi ikke kan holde på med denne type konflikter. De er nødt til å bli mer langsiktige, er det mange som har erkjent.

Les også: – Grunnrenteskatten blir på en måte en pølse i slaktetiden

Kommunikasjonsstil
Bjørlo er glad i mangfoldet av frittalende folk i næringen, men synes at det over tid kan bli for ensidig i formen.

For å få frem poenget sitt gir han et eksempel. Han tar oss tilbake til dagen da forliket ble kjent:

– Sjømat Norge gav nyanserte kommentarer om at dette var helt feil, og at det burde aldri vært innført, men at man samtidig var glade for at skattesatsen tross alt ble betydelig redusert, forteller han.

– Mens Robert Eriksson i Sjømatbedriftene slo fast at dette var en «svart dag» for norsk kyst og norsk oppdrett, det var en katastrofe.

Bjørlo undrer seg om dette er en hensiktsmessig tilnærming i det lange løp:

– Altså, når man har talsmenn som bare slakter, og skjeller ut hele tiden, så er det problematisk for en næring som samtidig er avhengig av å ha bred forståelse for de utfordringene en har, og behovene for langsiktig samarbeid for å løse dem.

Tid for selvransakelse
Bjørlo tror at det nå er et godt tidspunkt for næringen for å se seg selv i speilet:

– Jeg tror at næringen må ta en skikkelig debatt helt ned til kjernen nå, etter den runden med lakseskatten, der en har prøvd seg med en strategi med å skjelle ut alt og alle som ikke mener nøyaktig det samme som næringen gjør, og sagt nei til alle kompromisser, sier han til iLaks.

I den debatten oppfordrer stortingspolitikeren næringen å ta en grundig drøfting på om de har valgt riktig strategi:

– Det kan ha noe for seg å ta en runde på om den linjen som er valgt har vært en vellykket strategi, og også stille spørsmålet om næringen har det omdømmet en fortjener. Dersom de ikke har det, bør man begynne med å bygge det sterkere, fastslår han.

Paradoksal omdømmeforskjell
Venstrepolitikeren synes også det er tankevekkende at opinionen har så ulikt syn på norske matprodusenter:

– Tenk på det at det er to store matproduserende næringer i Norge. Den ene er landbruket som trenger 30 milliarder kroner i subsidier over statsbudsjettet. Et pengesluk for den vanlige skattebetaler. Og som har et godt omdømme som en viktig matprodusent som bærer Norge, sier Bjørlo.

– Og så har du oppdrettsnæringen som ikke får en krone i subsidier, men som tvert imot øser inn eksportinntekter til Norge, som er distriktsbasert, og skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet. Og de har likevel de et frynsete rykte omdømmemessig. Det er et kjempeparadoks, fastslår han.

Alfred Bjørlo setter dermed fingeren på noe som også hans stortingskollega Olve Grotle har  observert, nemlig at landsbruksorganisasjonene har et mye bedre omdømme i de politiske miljøene enn det havbruket har.

Les mer her: – Har du investeringer i milliardklassen, ja, så må du bli flinkere til å fortelle hva som skjer

Motkreftene
Politikeren fra Nordfjordeid ser riktignok at næringen oppnådde en viss suksess da de stoppet det første forslaget om grunnrenteskatt fra Havbruksskatteutvalget i 2019, som ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe:

– Det var forsåvidt vellykket i forrige runde med forrige regjering der en fikk stoppet grunnrenteskatten da. Men det viste også å være en måte å vinne på som utløste motkrefter, sier Bjørlo.

Han tror at det er viktig å være bevisst på disse sterke motkreftene, som gjerne sitter sentralt i Oslo:

– Der har de en del imot seg. Siden det er mange småselskaper som stort sett ikke har hovedkontorer i Oslo. Mens tunge media, byråkrater, departementet sitter i Oslo. Og det er veldig annerledes enn for oljenæringen, og forsåvidt også finansnæringen, forklarer han.

Bjørlo tror næringen har mye å hente på å tenke langsiktig:

– Men det dreier seg også om å han en langsiktig strategi for hvor du vil. Det er ikke slik at du skal vinne det og det slaget, med et fakkeltog her og en landsmøteaksjon der, sier eidaren.

Mottakeren bestemmer
Bjørlo har bakgrunn som kommuniksjonsrådgiver. Han jobbet fire år i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller i Oslo.

– Kan man si at kommunikasjon blir viktigere enn før for næringen?

– Ja, det tror jeg det kan bli, i kraft av at næringen blir samfunnsbærende, svarer stortingsmannen.

Les også: – Må være villig til å inngå kompromisser, se de lange løpene og ikke bare søke konflikt

Et av de viktigste rådene Bjørlo gav sine kunder var at kommunikasjon ikke handler om at avsenderen fikk sagt det man har lyst å si, men at mottakeren faktisk oppfattet budskapet.

– Jeg synes det var litt morsomt å komme inn i et stort amerikansk kommunikasjonsbyrå, og så var rådet så basic som det. Men likevel, det gikk aldri ut på dato, og det har ikke gjort det nå heller, slår han fast.

Han utelukker ikke at økt fokus på mottakeren også kan være et nøkkelord for havbruksnæringens talspersoner:

– Målet med kommunikasjon er jo at man skal nå inn til noen, og få dem til å forstå. Det er kanskje litt der nøkkelen for oppdrettsnæringen ligger, tror Bjørlo.

Skjer ikke over natten
Bjørlo tror at næringen nå bør bruke litt tid på å stake ut kursen fremover og utvikle sin kommunikasjonsmessige verktøykasse:

– Jeg tror ikke dette er noe som kan løses over natten. Men jeg vil med hånden på hjertet si at oppdrettsnæringen har et utrolig mye dårligere omdømme enn næringen fortjener. Dette er en næring som hele Norge burde være stolt av, eller burde ha et nært forhold til og forstå mer av. Sånn er det ikke i dag.

– Hva er de viktigste grepene næringen kan gjøre?

– Ta to steg tilbake nå. Ta noen ærlige debatter, gjerne bak lukkede dører, der man stiller seg spørsmålet om hva som har gått galt de tre-fire siste årene, som gjør at man har fått det enorme konfliktnivået rundt oppdrettsnæringen, svarer han.

– Og så tror jeg man bør tørre å stikke hodet mer frem på miljø og fiskevelferd, og erkjenne at her må det skje en del forbedringer ganske raskt, avslutter Bjørlo.