Norges sjømatråd ga denne uken sitt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med høringen på markedsavgiften. I høringsbrevet foreslår Sjømatrådet at departementet ser på en ny modell for markedsavgiften som sikrer en forutsigbar, men samtidig dynamisk fremtidig finansiering av Sjømatrådet med utgangspunkt i sjømatnæringens behov og utvikling.
– Sjømatrådet mener det er fornuftig å sette ned markedsavgiften for laks/ørret og pelagisk i 2017 og samtidig bruke oppsparte markedsmidler for disse to sektorene. Samtidig mener vi det er viktig å bruke det neste året på å komme frem til en fremtidig finansieringsmodell for Sjømatrådet. Denne bør gi oss forutsigbarhet, men samtidig ta hensyn til endringer i næringens behov, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.
Effektive fellesskapsløsninger
Norges sjømatråd skriver i høringssvaret at de er bevisst på at det de siste årene har skjedd store endringer i sjømatnæringen. Kompleksiteten i næringen og innenfor hver bransje er stor, og de ulike bransjenes behov for tjenester fra Sjømatrådet er i endring. Dette krever endringer også i Sjømatrådet.
– Vi er opptatt av at arbeidet som Sjømatrådet gjør skal oppleves som relevant. Derfor skal vi bruke markedsmidlene på en effektiv måte, slik at vi skaper mest mulig verdi for sjømatnæringen, sier styreleder Marianne Elisabeth Johnsen.
– Sjømatrådets rolle er å løse de fellesoppgavene vi kan løse bedre og mer effektivt enn om selskapene skulle gjort dette selv. Arbeid med markedsadgang, markedsinnsikt og beredskap er slike oppgaver, men også markedsføringen av norsk opphav og kommunikasjon som øker preferansen for sjømat fra Norge er viktig arbeid. Nylig utførte forbrukerstudier viser at 70 prosent av konsumentene i våre 19 viktigste sjømatmarkeder mener at opprinnelse er viktig ved kjøp av sjømat, sier Larsen.
Administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen mener det er fornuftig å sette ned markedsavgiften for laks og ørret.
Vil styrke legitimiteten
Selv om Norges sjømatråd mener det er fornuftig å redusere markedsavgiften, mener de det vil være feil av Norge dersom markedsinnsatsen svekkes for mye.
– Dersom vi i Norge har som ambisjon å femdoble sjømateksporten innen 2050, vil dette kreve adgang til nye markeder og fortsatt høy etterspørsel etter norsk sjømat. Vi ser i dag at EU og andre land utenfor Europa har etablert, eller ønsker å etablere, ordninger lik Norges sjømatråd. Det vil være feil av Norge, som er så avhengig av å eksportere egen sjømat, å svekke innsatsen for mye. Langsiktig markedsarbeid har effekt og vi skal benytte markedsmidlene slik at vi styrker legitimiteten til det arbeidet Sjømatrådet gjør, sier Larsen.
Vil effektivisere
Sjømatrådet skriver også i sitt høringssvar at de, uavhengig av en eventuell endring i markedsavgiften, vil jobbe med å effektivisere virksomheten.
– Vi har stort fokus på endringsarbeid og skal bli en mer dynamisk og kundefokusert organisasjon. Jeg opplever at det er stor vilje og forventning til endring i organisasjonen, sier styreleder Marianne Elisabeth Johnsen.
Norges sjømatråds høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet kan du lese HER
Norges sjømatråd jobber sammen med norsk fiskeri- og havbruksnæring for å utvikle markeder for norsk sjømat gjennom markedsinnsikt, markedsutvikling, beredskap og omdømmebygging. Sjømatrådet har sitt hovedkontor i Tromsø og har utsendinger i tolv av Norges viktigste sjømatmarkeder. Sjømatnæringen selv finansierer Sjømatrådets virksomhet gjennom en lovpålagt markedsavgift. Norges sjømatråd er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet.
