Mowi om Stoltenbergs skatte-uttalelse: – Kjenner oss ikke igjen

Nyheter
0

Mowi peker på andre grunner for at skatteprovenyet fra «lakseskatten» er lavere enn ventet, enn at oppdrettere trikser med prisene i interne salg.

«Tall rapportert fra de grunnrenteskattepliktige til prisrådet for havbruk viser at interne salg i gjennomsnitt prises betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere,» skrev finansminister Jens Stoltenberg (Ap) nylig til SVs Marthe Hammer.

Hammer lurte på hva han tenker å gjøre med oppdrettsselskapers skattetilpasninger for å unngå å betale grunnrenteskatt på havbruk. «Skatteakrobatikk», som hun kalte det overfor iLaks.

Grunnrenteskatt på havbruk beregnes ut fra inntjeningen fra lakseproduksjonen i sjø. Å prise interne salg mye lavere enn til eksterne kjøpere, for eksempel av laks til et slakteri i samme konsern, kan gi inntrykk av at oppdrettsbiten i sjø er mindre innbringende for konsernet enn hva som er reelt. Et slikt grep kan gi lavere skattbart overskudd i sjø.

– En av en rekke uheldige effekter
iLaks har spurt flere grunnrenteskattepliktige lakseprodusenter om de kjenner seg igjen i finansministerens uttalelser. Prises interne salg betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere?

– Vi kjenner oss ikke igjen i bildet som blir tegnet, uttaler Ola Helge Hjetland, kommunikasjonsdirektør for verdens største oppdrettsselskap, Mowi.

Ola Helge Hjetland. Foto: Mowi

At skatten ikke fører til betalinger i oppstartsfasen, skyldes ifølge Hjetland midlertidige implementeringseffekter knyttet til fradrag for inngående biomasse.

– Siden inntektene fra fisken som stod i sjø da skatten ble innført 1. januar 2023 er gjenstand for grunnrenteskatt, må man oppnå fradrag for kostnadene på den samme fisken. Noe annet er en grunnleggende mangel på symmetri og er i strid med prinsippene i all annen skattelovgivning, skriver Hjetland.

– Dette er bare en av en rekke uheldige effekter av regjeringens valgte skattemodell.

Les også: Stoltenberg om skattegrep: – Interne salg prises betydelig lavere

Bommet på provenyet
Noen av masterstudentene til NHH-førsteamanuensis Finn Kinserdal har avdekket omfattende omorganisering og skattetilpasning blant store oppdrettere mellom 2021 og 2024 – riktig nok lovlige tilpasninger. I en kronikk i DN trekker Kinserdal frem at aktører som Mowi, Grieg, Sinkaberg, Bremnes, Hofseth og Bjørøya knapt har betalt grunnrenteskatt siden den ble innført.

Grunnrenteskatten har en skattesats på 25 prosent. Bunnfradraget er 70 millioner kroner. Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen

Regjeringen anslo våren 2023 et skatteproveny fra grunnrenteskatten på havbruk på 16-17 milliarder kroner. Høsten 2023 ble det jekket ned til rundt fem milliarder kroner. Fasit ble netto 868 millioner kroner innbetalt i grunnrenteskatt i 2023, og 467 millioner kroner i 2024.

For 2025 forventer Stoltenberg et provenyhopp i milliardklassen.

Les også: Laks, pølser og politikk: Har Jonas Gahr Støre lært av grunnrenteskatte-forliket?

Behov for å følge opp skattepliktige
Stoltenberg har tidligere erkjent, da i et svar til Geir Jørgensens (R) spørsmål om hvorfor inntjeningen er lavere enn antatt, at «lakseskatten» er relativt ny.

Her svarte finansministeren at skatteoppgjøret viser at mange av de større, integrerte oppdrettsselskapene ikke har egenfastsatt positiv grunnrenteskatt. «Det kan tyde på et behov for tett oppfølging av de grunnrenteskattepliktige. Reglene er klare på at verdier som er skapt i sjøfasen av produksjonen, skal skattlegges med grunnrenteskatt. Interne transaksjoner skal prises markedsmessig, det vil si som om de var inngått mellom uavhengige parter.»

Ifølge Stoltenberg vil selv mindre reduksjoner i pris ha stor betydning for skatteprovenyet: «Normpriser er derfor et viktig virkemiddel for å sikre rett og rettferdig grunnrenteskatt,» skriver han i sitt svar til Hammer.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) påpeker i sitt svar til Marthe Hammer (Sv) at «oppdrettsselskapene er ansvarlig for riktig verdsettelse når de utarbeider skattegrunnlaget i skattemeldingen for det foregående inntektsåret.» Foto: Finansdepartementet

Prisrådet for havbruk, også kalt normprisrådet, skal sette skatteavregningspriser til bruk i skattefastsettingen, basert på markedsverdien ved merdkanten.

Les også: Regjeringen tviholder på normprisrådet. Line Ellingsen sliter med å forstå hvorfor

iLaks har bedt prisrådet for havbruk (ved Fiskeridirektoratet) om innsyn i innrapporterte tall som viser til finansministerens uttalelse om at interne salg prises betydelig lavere enn salg til uavhengige kjøpere.