Høsten 2021 foreslo avtroppende regjering Solberg endringer i formueskattlegging av akvakulturtillatelser. Formueskatteplikten skulle utvides til også å gjelde tillatelser ervervet før 1998. Samtidig ble det presisert at formuesverdier av tillatelsene skulle settes til omsetningsverdi (markedsverdi), ikke kostpris.
Den påtroppende regjering Støre økte formues- og utbytteskatten og dermed også skattebyrden. Endringene vil primært gjelde eiere av ikke-børsnoterte selskaper, dvs. privateide oppdrettsselskaper siden aksjekurser til børsnoterte oppdrettsselskaper allerede gjenspeiler markedsverdier på konsesjoner.
Høye markedspriser på oppdrettskonsesjoner, spesielt etter 2015, har synligjort for politikerne hvilke verdier konsesjoner har. Auksjonene i 2018 og 2020 dokumenterte høy markedsverdi, og ikke minste stor betalingsvillighet blant oppdrettere. Våren 2021 ble det også gjennomført en rekke transaksjoner i Trøndelag, med medieoppslag om priser opp mot 300 millioner kroner per konsesjon.
Noen måneder senere kom forslaget fra den forrige regjering.
Forslagene ble vedtatt i statsbudsjettet 2022 i desember i fjor og i revidert nasjonalbudsjett 2022 tidligere denne måned. Skattemyndighetene ble gitt oppgaven å operasjonalisere endringene.
Mandag denne uken kom skatteetaten med en veileder som oppdrettere skal bruke til formuesfastsettelse av akvakulturtillatelser i sine skattemeldinger. Foreløpig har skattemyndighetene bare kommet med en veileder, og skal i samråd med Finansdepartementet jobbe videre med verdsettingsmodellene, og i Statsbudsjettet for 2022 åpnes det opp for innføringen av en forskriftsfestet sjablongmodell.
Utfordringen har vært å finne relevante kilder til å kunne bestemme tillatelsenes omsetningsverdi, dvs. finne det beste estimatet for hva tillatelsene kan omsettes for på det åpne markedet. Det pekes på auksjonspriser pr. tonn MTB, og spesielt auksjonene i 2020. Auksjonsprisene er dokumentert og offentlig tilgjengelig på Fiskeridirektoratets hjemmesider, og dermed lett tilgjengelig informasjon.
I tillegg vil annen markedsinformasjon slik som medieomtale og børsmeldinger om kjente transaksjoner i samme produksjonsområde være aktuelle. Siden auksjonspriser kun finnes for grønne PO’er, foreslås en enkel sjablongregel for verdsettingen i gule og røde PO’er, nemlig et MTB-veid gjennomsnitt av alle auksjonspriser i grønne PO’er, og da ved den aller siste auksjonen.
Så hva blir implikasjonene? Det gjenstår å se, men en kan tenke seg at Skatteetaten forventer at:
- I de fleste grønne PO’er vil auksjonspriser fra 2020 blir lagt til grunn
- I noen grønne PO’er, slik som i Trøndelag, kan transaksjonsprisene for våren 2021 blir lagt til grunn (f.eks. 200-300 millioner kroner per 780 tonn MTB tillatelse) basert på medieomtale
- I røde og gule PO’er vil gjennomsnittlig auksjonspris i 2020 blir lagt til grunn
Men dette er ikke gitt. For det første vil beregninger omtalt i media kunne inneholde feilkilder. Konsesjonssystemet i havbruk har en komplisert struktur, bestående av både selskaps- og lokalitetstillatelser. Det er sjeldent rene selskapstillatelser blir solgt. Typisk kjøpes og selges hele selskaper, og verdien som oppgis av selskapene er såkalt enterprise value. Det vil si omsetningsverdien av hele selskaper, bestående av tillatelser, men også biomasse, anleggsmidler, og potensielt andre aktiviteter som settefisk, slakterier, osv. Verdien på tillatelsene blir typisk ikke offentliggjort, men må i ettertid regnes ut. Dette gjøres ved å trekke verdier av alt annet enn tillatelsene fra enterprise-verdien, slik at en sitter igjen med en restverdi, som gir en implisitt konsesjonspris. For å få dette til må en ta noen forutsetninger, f.eks. at biomasse, anleggsmidler og andre aktiviteter settes til bokførte verdier. Hvis virkelig verdi av biomasse og andre eiendeler er høyere enn bokførte verdier, vil dette føre til at den implisitte konsesjonsprisen blir overestimert, og dermed også formueskattegrunnlaget.
Forslaget om å verdsette tillatelser i gule og røde PO’er til gjennomsnittet av auksjonspriser i grønne PO’er er trolig ikke aktuelt i praksis, noe som Skatteetaten selv antyder dette ved å åpne opp for lavere verdsetting i områder med krevende produksjonsbegrensninger og biologiske utfordringer. Men det er opp til oppdretterne å dokumentere grunnlaget for en eventuell rabatt.
Det vil også gis mulighet for reduksjon ift. auksjonspriser ved krevende driftsmessige utfordringer.
I praksis betyr dette at hvis det kan dokumenteres at konsesjonene ikke kan benyttes fullt ut som følge av drifts- eller biologiske utfordringer, kan det potensielt gis rabatt i forhold til observerte auksjonspriser, en pris som jo gjenspeiler hva de mest kostnadseffektive oppdretterne er villig til å betale.
Til høsten kommer en ny runde med auksjoner. Det vil gjenstå å se om auksjonsprisene vil øke i tråd med transaksjonsprisene i 2021, og i hvilken grad privateide oppdrettere vil delta. For disse selskapene vil økte auksjonspriser også gi økt formueskatt, noe som kan dempe betalingsvilligheten.
