Formueskatten vil skjerpes markant for private eiere av norske oppdrettselskaper. Skatteskjerpelsen gjelder ikke for utenlandske eiere eller aksjonærer i børsnoterte selskaper.
Tirsdag 20. juni offentliggjorde Skatteetaten en såkalt «Veiledning til bruk ved formuesfastsettelse av akvakulturtillatelser som gir rett til produksjon i sjø av laks, ørret og regnbueørret». Her fremgår det, i tråd med regjeringens skatteforlik i fjor høst, at «formuesverdien av ikke tidsbegrenset akvakulturtillatelse innen havbruk som gir rett til oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret er skattepliktig formue som skal verdsettes til omsetningsverdi».
Og Skatteetaten sikter høyt før skattepengene skal kreves inn:
«Oppnådde auksjonspriser anses som et godt utgangspunkt for fastsettelse av tillatelsenes formuesverdi».
Auksjonspris
Det kan bety at matfiskkonsesjoner, altså papiret som gir rett til å produsere en gitt mengde laks (normalt basert på en maksimal tillatt biomasse på 780 tonn/år), vil kunne verdsettes til rundt 200 millioner kroner per stykk.
«I produksjonsområde uten auksjon anses vektet gjennomsnittlig auksjonspris for alle områder som et godt utgangspunkt.»
Et oppdrettselskap med eksempelvis fem matfiskkonsesjoner vil dermed få et verdsettelsesgrunnlag på en milliard kroner – for konsesjonene alene. I tillegg kommer verdier knyttet til utstyr, fôrflåter, merder, sløyemaskiner, arbeidsbåter, kontantbeholdning og verdipapirer.
Grunnlaget som skal fastsettes, omfatter alle ikke tidsbegrensede kommersielle matfisktillatelser som er i selskapets eie etter akvakulturregisteret, det vil si akvakulturtillatelser registrert som Matfisk, Matfisk (fem prosent MTB-økning), Matfisk-Grønn A-C, Matfisk-Grønn A (fem prosent MTB-økning), Matfisk Grønn-konvertert og Økologisk Matfisk. Tidsbegrensede akvakulturtillatelser er ikke skattepliktig formue.
«Formuesskatteplikten for akvakulturtillatelser ble fra og med inntektsåret 2022 utvidet til å gjelde uten hensyn til når tillatelsen ble ervervet, se skatteloven ny § 4-54. Det medfører at alle tidsubegrensede akvakulturtillatelser som gir rett til produksjon i sjø av laks, ørret og regnbueørret er omfattet av formuesskatteplikten», heter det videre i veiledningen.
Les Veiledningen fra Skatteetaten HER
Ellingsen Seafood sitt hovedkontor på Skrova. FOTO: Andreas WitzøePolitiske grep
Reaksjonene fra oppdrettsnæringen lar ikke vente på seg.
«Skatt skal selvsagt betales, men det er et fåtall næringer – om noen – som må betale 50%+. Jeg håper inderlig våre sentrale politikere er villige til å sette seg inn i hva dette kan bety for kysten vår», skriver Line Ellingsen, daglig leder i Ellingsen Seafood, på Facebook.
Skrovaselskapet har 11 konsesjoner, som er verdsatt til anskaffelseskost på 117,9 millioner kroner. I dagens marked kan en ikke få kjøpt en eneste konsesjon til den prisen. Gitt en auksjonspris på 200 millioner kroner, som nok kan anses som moderat i det brennhete 2022-markedet, vil Ellingsens konsesjoner nå verdsettes til 2,2 milliarder kroner. Det er grunnlaget for beregning av formueskatten.
Vektet gjennomsnittspris fra auksjonen var 220.000 kroner per tonn MTB, jf. Prop. 1 LS (2021-2022) pkt. 9.23. Nedenfor er gjennomsnittlig auksjonspris tatt inn i tabellen for områder uten auksjon.
Auksjonspriser august 2020 |
|
| Produksjonsområde | Kr pr tonn MTB |
| 1: Svenskegrensen til Jæren | 155 578 |
| 2: Ryfylke | 189 721 |
| 3: Karmøy til Sotra | 220 000* |
| 4: Nordhordland til Stadt | 220 000* |
| 5: Stadt til Hustadvika | 220 000* |
| 6: Nordmøre og Sør-Trøndelag | 242 011 |
| 7: Nord-Trøndelag med Bindal | 215 780 |
| 8: Helgeland til Bodø | 218 750 |
| 9: Vestfjorden og Vesterålen | 255 253 |
| 10: Andøya til Senja | 220 000* |
| 11: Kvaløya til Loppa | 219 669 |
| 12: Vest-Finnmark | 189 513 |
| 13: Øst-Finnmark | 199 525 |
* Gjennomsnittlig auksjonspris vektet på total tonn MTB, august 2020
