Nye miljøkrav kan gi redusert slakting for Alsvåg Lakseslakteri

Søker om dispensasjon.

2023 ser ut til å bli et godt år for Alsvåg Lakseslakteri, med godt over 70 millioner kroner i omsetning, og med overskudd i sikte. Målet er å kunne slakte 20.000 tonn laks i året.

Men det er forhold som ikke bare kan hindre vekst, men i verste fall føre til krav om å redusere produksjonen.

– Vi har nå et godt fundament på plass og er blitt gode på planlegging, noe som gjør at vi har mer forutsigbarhet enn tidligere. Det gjør også noe med vårt ønske om å utvide, men med dagens bygningsmasse er det ikke de store mulighetene. Det er gjort en god del utbedringer så vi benytter arealet vi har veldig godt, sier Frode Steffensen.

– Vi har veldig mye på gang, men alt er ikke like enkelt. Det er ikke like artig å snakke om utfordringer, men det er viktige forhold som kan være med å forme veien videre for oss, sier han.

Det gjelder de nye BAT-AEL kravene som ble fastsatt i november 2019, og skal etterleves fra 4. desember i år. Disse reglene sier hvordan industrien, inkludert lakseslakterier, skal regulere sine utslipp ved bruk av best tilgjengelige teknologier.

Det skal føre til at mengden av ulike stoffer i prosessvannet, som for eksempel nitrogen og fosfor, skal være innenfor gitte grenseverdier. For et lite slakteri som det i Alsvåg byr det på utfordringer.

Les også: Mot rekordomsetning for Alsvåg Lakseslakteri

Usannsynlig strenge
– Dette er ikke bare krevende for oss, men også andre som har tilsvarende kapasitet som oss. I dag har vi et nivå på de nevnte grenseverdiene som er innenfor, men de nye kravene er så usannsynlig strenge, sier en oppgitt Steffensen.

– I dag kan vi produsere mellom 80 og 100 tonn sløyd fisk daglig. Hvis vi ikke etterkommer de nye kravene, så har vi kun lov til å produsere 75 tonn ferdigvare daglig. Det betyr, for det første, at vi må redusere kapasiteten på slakting. Det setter også en grense og et tak for hvor mye et uavhengig slakteri som oss, som ikke er finansiert av oppdrettere, kan produsere, sier han.

Han forteller at det er flere bedrifter som har og fortsatt driver teknologiutvikling som lakseslakteriet kan ta i bruk.

– Denne teknologien er i dag både kostbar og lite tilgjengelig. Det er dyre investeringer med tilhørende driftskostnader. Tallene har endret seg noe siden 2019, da det tidlig var snakk om en investering på rundt 50 millioner kroner.

– Det er nå redusert til investeringskostnad mellom 10 og 20 millioner kroner og vel en million kroner i årlig drift, men det er fortsatt på pilotstadiet. Vi vet ennå ikke om vi får tak i den sier Steffensen.

Les også: Full fart i den lille frysen i Vesterålen

Statsforvalteren i Nordland har frist til 4. desember med å etterkomme de nye kravene i utslippstillatelsene som skal gis. De nye tillatelsene vil gjelde for alle aktører langs kysten. For Alsvåg Lakseslakteri vil den ikke gjelde før de skal ha ny utslippstillatelse. Men det er mulig å få dispensasjoner, forklarer Steffensen.

– De nye kravene kan sette en stopper for mange bedrifters ønske om utvikling. Vi har sammen med lignende slakterier dannet en klynge der vi har hatt felles møter med Statsforvalter om mulige unntak fra det nye kravene. Det er nå kommet på plass, sier han.

Vil ikke påtvinges noe som ikke fungerer
Dersom kravene i de nye og bindende utslippsgrensene vil føre til urimelige store kostnader sammenlignet med miljøfordelene, kan Statsforvalteren ved særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet og sette mindre strenge utslippsgrenser. Unntak kan bare gis med bakgrunn i geografisk plassering/lokale miljøforhold eller tekniske forhold ved anlegget.

– Kravet for å dokumentere at en innfrir til et slikt unntak er blant annet at det gjennomføres en resipientundersøkelse av området der prosessvannet kommer ut. Det har vi gjort i høst. Rapporten er ferdig, og vi får nå hjelp til søknad om dispensasjon fra advokatfirma tilknyttet Sjømatbedriftene hvor vi er medlem, sier Steffensen.

– Det kan bety at det gis unntak for oss. Det er ikke enkelt, men vi er av den oppfatning at om rapportene ser bra ut og at vi har en god resipient i dag, så er grunnlaget for å få unntaket der, sier han.

– Vi tar ikke noe for gitt. Vi ser samtidig på ulike teknologiske løsninger, slik at vi på sikt kan etterkomme de nye kravene. Vi ønsker å fortsette å være kvalitetsbevisste i vår miljøprofil, så vi skal bidra godt på vår måte. Men det må skje i en gradvis oppgradering av systemene, ikke ved at vi skal påtvinges et system vi ikke vet om vil fungere, sier han.

– Vi er også ett av de svært få uavhengige slakteriene. Vi har ikke de økonomiske musklene som andre har. Ser vi at kostnadene er store i forhold til miljøgevinsten, mener vi at det må være et av de beste grunnlagene en kan ha for å få unntak, avslutter Frode Steffensen.