Havforskerne har hatt et «bølgeprosjekt», der funnene tyder på at oppdrettslaksen kan klare å tilpasse seg et liv i røffere farvann.
Flere aktører ønsker å satse på offshore oppdrett. Om laksen skal ut på havet, må de imidlertid kunne takle røffere forhold enn langs kysten og inne i fjordene.
Så langt er det lite kunnskap om hvordan laksen vil takle å bli eksponert for bølgeforholdene til havs. Derfor har havforskerne nylig hatt et prosjekt der de har sett på hvordan laksen tilpasser seg urolig vann.
Resultatene lover bra for laksens vekst og velferd i oppdrettsanlegg til havs, melder Havforskningsinstituttet (HI). Det var ingen tegn til langvarige negative effekter på appetitt, velferd, adferd eller stress.
Les også: Utror hyrer Aibel for design av pilotanlegg for havbruk til havs
Bygget bølgemaskin
Forsøkene ble imidlertid gjort på land, i et laboratorium.
– Det er svært vanskelig å teste effekt av store havbølger på fisk i laboratorium, og det finnes heller ingen havlokaliteter hvor slike tester kan gjøres, medgir havforsker og prosjektleder Malthe Hvas til HI.
For å finne ut av hvordan bølgene kan påvirke oppdrettsfisk, måtte forskerne ha kontroll på fisken og hvor mye turbulens den ble utsatt for.
– Løsningen ble at vi bygget vår egen «bølgemaskin», eller turbulensmaskin for å være nøyaktig, forklarer Hvas.
Forsøket ble gjennomført i kar som dette, ved HI sin forsøksstasjon i Matre. Hvert kar hadde to bøtter som kontinuerlig ble fylt opp med 100 liter vann. De fulle bøttene tippet over og tømte vannet ut i karet slik at det oppsto «bølger».Foto: Christine Fagerbakke / HI
I åtte uker levde laksen som inngikk i forsøket under forhold med simulerte bølger, avbrutt av en daglig periode med rolig vann i forbindelse med fôring. Resultatene ble sett i lys av en kontrollgruppe, som var i rolig vann hele tiden.
Påvirket adferd og apetitt – midlertidig
I starten av forsøket spise den bølgeutsatte fisken 17 prosent mindre fôr, skriver HI. I tillegg hadde de en mer kaotisk gruppeadferd, mens kontrollgruppen sto rolig og organisert mot strømmen.
Etter rundt to uker lærte imidlertid den bølgeutsatte fisken seg å takle bølgene, og de ble mer organiserte. Apetitten jevnet seg ut omtrent samtidig. En større apetitt i starten gjorde riktignok at kontrollgruppen var noe større etter de første ukene.
Forskerne fant ingen markerte forskjeller på velferdsskåringer og stressnivåer når de sammenlignet gruppene. Til tross for ulikhetene i oppførsel og vekst i starten, konkluderer de med at fisken som ble utsatt for mye urolig vann klarte å venne seg til bevegelsene, og at bølgene ikke medførte flere skader eller dårligere velferd. Røntgenanalyser viste heller ingen økning i deformiteter.
– Tidligere studier har vist at laks har fleksibilitet til å tilpasse både vekst og appetitt etter forholdene, sier Hvas i HI-saken.
Skal konsekvensutredes
I februar lyste nærings- og fiskeridepartementet ut oppdrag om gjennomføring av offentlig overordnet konsekvensvurdering av områdene «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» for havbruk til havs.
Disse områdene skal konsekvensutredes for havbruk til havs. Norskerenna Sør er område 2. Kart: FiskeridirektoratetHI har allerede, på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, satt ut rigger i området «Norskerenna Sør» for å hente inn miljødata. Målet med konsekvensvurderingene er å vurdere konsekvensene av å etablere oppdrett av laks og ørret innenfor de definerte områdene. Det skal gjøres opp kunnskapsstatus på følgende tema:
- Konsekvenser for miljø
- Hensyn til fiskevelferd
- Sameksistens med andre marine næringer
