Nye EU-miljøkrav kan få konsekvenser for slambehandling hos settefiskanlegg

Nyheter
1722

Forventede krav om slambehandling og ønske om bedre bærekraft har fått Mowi Steinsvik til å inngå avtale med Høst og Skretting-selskapet Atla om å gjøre fiskeskit om til gjødsel som blir solgt til Asia. Sertifikater og den industrielle løsningen er på plass, og markedet etterspør mer laksegjødsel fra Norge.

Søndag 31. mars trår EUs nye regler om avfallshåndtering i kraft hvor målet er å fremme overgangen til en sirkulær økonomi. Norge som støtter EUs intensjon om å sikre en høyere ressursutnyttelse av avfall framfor deponering, har nå to år på seg for å implementere forordningene.

Næringslivet må belage seg på å kildesortere langt mer biologisk avfall enn i dag etter at forslaget med konsekvensutredning ble oversendt Klima- og miljødepartementet i høst. 80 prosent av de totale avfallsmengdene i Norge er næringsavfall, og myndighetene peker på at det er her det største potensialet for økt gjenvinning ligger.

Dette kan få konsekvenser for hvordan fiskeslam fra landbaserte anlegg i Norge skal behandles, for EU vil forby deponering eller destruering av bioavfall innen utgangen av 2023. Da må bioavfallet samles opp, behandles og utnyttes. På denne måten skal belastningen på miljøet reduseres i så stor grad som mulig, og vi får gjenbrukt fosfor som er en begrenset ressurs vi ikke bør sløse med.

Mowi Steinsvik er «first mover»
Mowi har nylig signert en avtale med Høst og Skretting-selskapet Atla for at slammet fra Steinsvik settefiskanlegg skal bli avhentet og gjort om til gjødsel som selges til Vietnam.

Etter et års pilotprosjekt, har nå Høst og Skretting fått på plass løsninger som møter kravene for å få de nødvendige eksportsertifikatene for fiskeslammet fra de enkelte settefiskanleggene.

– Fordelen for oss er at nå har vi en løpende avtale på plass hvor vi ikke trenger å tenke på annet enn at det tørkede fiskeslammet må lagres tørt. Høst og Skretting ordner deretter transport og at bruken skjer innenfor gjeldende regelverk. Nå har vi løst vår utfordring med å håndtere denne biomassen, og vi er klare for å møte nye EU-regler. Samtidig vet vi at ressursene som finnes i slammet vårt blir til verdifull gjødsel. For oss er det viktig å bidra til den sirkulære økonomien, sier Kjell Arne Sætre, driftsleder i Mowi Steinsvik.

Kapasitet til flere anlegg
Dette er en industriell løsning som nå er oppe og går, og som kan håndtere store volum fiskeslam, hver dag, året rundt. Høst sier at de har et marked i Asia som kan ta imot alt slammet fra norske settefiskanlegg, og IVARs gjødselfabrikk utenfor Stavanger er på jakt etter mer råstoff.

– Vi kan hjelpe settefiskanlegg som ønsker å få håndtert slammet sitt på en enkel og bærekraftig måte. Metoden er teknologiuavhengig og vi samarbeider med de som kan levere slam som tilfredsstiller de gjeldene kravene som gjelder for gjødselproduksjon. Vi har kapasitet til mange flere anlegg enn Steinsvik, sier Harald Steffensen, prosjektleder i Skretting-selskapet Atla.

Hos Steinsvik er det teknologiselskapet Scanship som har levert tørke- og hygiensieringsanlegget, og som sørger for at slammet får riktig tørrhetsgrad og er eksponert for nødvendig temperatur i tilstrekkelig tid, slik at det er klart for smittesikker transport. Skretting bruker så sitt landsdekkende logistikksystem for å transportere tørrstoffet fra oppdrettsanlegget til gjødselfabrikken, og Høst sørger for at avfallet blir til brukbart og salgbart gjødsel.

Vietnam vil ha mer gjødsel fra norske settefiskanlegg
– Gjødselen fungerer veldig godt på planter og er like godt eller bedre enn vanlig kyllinggjødsel. Vi har et eget selskap som selger gjødselen selges i Asia, og der har vi vært gjennom omfattende registreringsprosesser. Nå har vi etablert en stor kundeportefølje, og vi opplever god etterspørsel etter gjødsel basert på slam fra norsk laks, sier forsknings- og utviklingssjef i Høst Erik Norgaard.

Det mest logiske hadde vel vært at produktet skulle brukes til jordbruk i Norge, men det skal det ikke. Det skal fraktes til Vietnam med båter.

– Vi ser at etterspørselen etter organisk gjødsel er mye større i Asia enn i Norge. I Asia er det lang tradisjon for å bruke organisk gjødsel og myndighetene stimulerer til mindre bruk av kjemisk gjødsel. Overforbruk av kjemisk gjødsel i varme land kan nemlig gi problemer med saltopphoping i jorda som gir reduserte avlinger og i verste fall setter jorda ut av produksjon, sier Torleiv Ugland, agronom og daglig leder i Høst.

Nå arbeides det må å utnytte slam fra saltvannsanlegg
De nye EU-kravene vil sannsynligvis også gjelde landbaserte og lukka anlegg som bruker saltvann. Saltet i dette slammet skaper utfordringer for gjødselutviklerne, men forsknings- og utviklingssjefen er optimist.

– Sammen med Skretting henter vi kunnskap om kvaliteter fra saltvannsanlegg, og rundt oss foregår også utvikling av metoder for å løse saltvannsproblematikken. Dette skal vi få til, og muligens har saltvannsslam egne markedsnisjer? Hvem vet, sier Norgaard.