Ny studie: Lav risiko for «evighetskjemikalier» i oppdrettslaks

Ved hjelp av en ny modell kan forskere beregne hvordan PFAS-stoffer tas opp og skilles ut av laksen.

– Dagens forurensningsnivåer i fiskefôr gir lav risiko for å få i seg evighetskjemikalier ved å spise laksefilet, sier forskningssjef Marc Berntssen, i en sak fra Havforskningsinstituttet (HI).

Dette er hovedfunnet fra en ny studie, der forskere fra HI har undersøkt hvordan laks tar opp de såkalte evighetskjemikaliene fra fiskefôret.

Fakta

Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte stoffer som blant annet brukes i brannskum, emballasje, impregnering og et utall industriprodukter. Fôr er den viktigste kilden til PFAS i de fleste matproduserende dyr, men overføringen fra fôr til dyr er ulik fra art til art. Stoffene brytes svært sakte ned i naturen – derav tilnavnet evighetskjemikalier – og kan hope seg opp i levende organismer. Flere av stoffene er knyttet til negative helseeffekter på immunforsvar, lever og kolesterolnivå. Kilde: Havforskningsinstituttet

Ingen grenseverdier
EU har satt grenseverdier for fire typer PFAS i sjømat (PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS), men det er ingen grenseverdier for PFAS i fiskefôr. Forskningssjefen mener at det er behov for kunnskapsstøtte for å etablere grenseverdier i fôr, som garanterer matvaretrygghet for PFAS i oppdrettslaks.

– Kunnskapen om oppdrettslaks har vært mangelfull på dette området, og dette prosjektet har nå bidratt til å tette kunnskapsgapet, sier Berntssen.

Minst evighetskjemikalier i filet
I HI-studien fikk oppdrettslaksen fôr tilsatt kjente mengder av seks ulike PFAS-stoffer i 70 dager. Deretter fikk fisken vanlig fôr uten tilsatt PFAS i 56 dager, for å se hvor raskt stoffene forsvant.

Forskerne målte nivåene av PFAS i ti ulike vevstyper, blant annet i blod, lever og filet. Nivåene var lavest i fileten, som er den delen av laksen som blir menneskemat.

Studien er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Norges Forskningsråd. Her ses høyblokken til Havforskningsinstituttet på Nordnes i Bergen. Foto: Aslak Berge

Avansert modell
I forbindelse med studien er det utviklet en modell som er testet med faktiske data fra kommersielt laksefôr, og som kan hjelpe myndighetene med å sette grenseverdier for PFAS i fiskefôret. Modellen tar hensyn til at laks i oppdrett vokser raskt, da konsentrasjonen av miljøgifter blir tynnet ut hos fisk som øker raskt i vekt.

Ifølge modellberegningene vil dagens nivåer av evighetskjemikalier i fôret gi nivåer i laksefilet som er godt under EUs gjeldende grenseverdier for fire PFAS-stoffer i sjømat. Selv når forskerne simulerte fôr med fem ganger mer PFAS enn hva som er målt i kommersielt fôr, var nivåene under grenseverdiene.

Et annet poeng som nevnes av forskningssjefen, er at oppdrettslaks sultes i opptil to uker før slakt. Dette kan bidra til å redusere PFAS-nivået i fisken ytterligere.