Ny rapport løfter fram havbruksnæringen: «Høy verdiskaping og relativt sett lave utslipp»

Nyheter
705

Sjømatnæringen, og spesielt havbruk, kan bidra til å erstatte bortfallet av petroleumsinntekter på sikt, ifølge en ny rapport fra det forskningsbaserte analyse- og rådgivningsselskapet Menon Economics.

Rapporten «Klimaomstilling i norsk næringsliv», som er bestilt av Eksportkreditt Norge og miljøstiftelsen Zero, vurderer status og ser på muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst for norsk næringsliv. Miljøstiftelsen Zero er en uavhengig, ideell organisasjon som ble stiftet i 2002 av en gruppe tidligere aktive og ansatte i Natur og Ungdom og Bellona, ifølge hjemmesiden til organisasjonen.

Jord- og skogbruk, maritim sjøtransport, prosessindustri og olje og gass er i rapporten kategorisert som de fire mest utslippstunge næringene i Norge, og står for for nærmere 80 prosent av klimagassutslippene i næringslivet, ekskludert utslipp knyttet til offentlig virksomhet og husholdninger.

Disse næringene står videre for 28 prosent av den norske verdiskapningen og 58 prosent av norsk eksport til utlandet. De sysselsetter bare ti prosent av arbeidsstokken, men har høyest verdiskapning per sysselsatt på 3,5 millioner kroner, skriver ABC Nyheter.

Fagsjef i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset, sier til ABC Nyheter sier tallene totalt sett viser veldig tydelig den utfordringen man har i Norge.

– Vi vet at våre eksportinntekter fra petroleumsnæringen må falle. For å unngå et stor fall i Norge eksportinntekter og en dårligere økonomi, må vi satse mer på næringer som kan vokse internasjonalt og samtidig bidra til utslippskutt både i Norge og andre land, sier han.

Rapporten viser til at det er det problematisk fra et velferdspolitisk ståsted med reduksjon i olje- og gassproduksjonen.

«For å opprettholde velferden må næringslivet være lønnsomt, og man må ha balanse mellom eksportinntekter og eksportutgifter. Handelsgapet må ikke bli for stort», advares det mot.

Sats på sjømatnæringen
Menon mener blant annet sjømatnæringen (fiskeri og havbruk) må satses på fremover da den har et betydelig potensial for å tette noe av det forventede fremtidige handelsgapet.

Vurderingen av sjømatnæringen som en næring det bør satses på, er basert på en en analyse av utslippsintensitet, produktivitet og internasjonaliseringsgrad i næringen.

«Havbruk og fiskeri har moderat utslippsintensitet, næringen er svært internasjonalt rettet og har høy produktivitet. En rikere og stadig voksende middelklasse i asiatiske land etterspør stadig mer proteinrik mat. Sjømatproduksjon har betydelig lavere CO2-utslipp enn det meste av animalsk produksjon, og er også regnet for å være helsemessig sunnere. Norge har inntatt et høykvalitets- og høyprissegment i markedet – en posisjon som er mindre truet av vekst i produksjon på land», heter det i rapporten.

De tre andre næringene som løftes frem som verdt å satse på fremover er fornbybarnæringen, maritim næring og prosessindustrien. De to sistnevnte er altså ifølge Menon to av næringene som forurenser mest i Norge, men rapporten mener de bør satses videre på fordi det er mulig å gjøre industriene grønnere med lavere utslipp enn i dag, samt at det er lavere utslipp knyttet til disse næringene i Norge enn det er i andre land med tilsvarende produksjon.

«Høy verdiskaping og relativt sett lave utslipp»
Men selv om sjømatnæringen inkluderer både fiskeri og havbruk, trekker Menon fram visse forskjeller.

Ifølge rapporten er det fiskerinæringen som står for majoriteten av utslippene. «Akvakultur har høy verdiskaping og relativt sett lave utslipp», skriver Menon.

Rapporten viser også til at den globale etterspørselen etter sjømat vil tilta, men at det ikke er mulig å øke fisket. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, er over 30 prosent av verdens fiskeriressurser allerede for hardt beskattet, mens 60 prosent er på grensen til overfiske. Kun åtte prosent av verdens fiskeriressurser kan beskattes mer enn i dag.

«Veksten forventes derfor å komme i havbruk», står det i rapporten.

Ser potensial i marin ingrediensindustri
Ifølge rapporten tilsier forventinger om vekst i det internasjonale markedet at verdiskapingspotensialet for den norske oppdrettsnæringen er stort.

«Innen global oppdrettsnæring har Norge inntatt et høyprissegment, og veksten er således avhengig av den økonomiske utviklingen og forbrukernes ønske om å både spise sunnere og mer miljøvennlig», heter det i rapporten.

Menon viser til at norske oppdrettsselskaper har en ledende posisjon i verden, og at videre vekst, også om det skjer ved landproduksjon, vil  kunne innebære en økning i leveranser fra den norske utstyrs-, fôr- og fiskehelseindustrien, og økning i muligheter for global ekspansjon av produksjonen.

«Videre er det et betydelig potensial for å utnytte en større andel av sjømatressursene gjennom marin ingrediensindustri. Dette er en relativt sett liten industri i dag, men økt tilgang på restråstoff og fokus på ressursutnyttelse gjør at man forventer en økt vekst internasjonalt», heter det i rapporten.

Vil ha mer elektrifisering
På spørsmål om hvor grønn verdiskapningen i havbruk kan bli, mener Menon utslippene til næringen er relativt sett begrenset og hovedsakelig relatert til energiforsyning, service- og fiskefartøy.

«Videre vil selve transporten av fisken (definert innen ulike transportnæringer) også ha betydelige utslipp, da spesielt omsetning knyttet til markeder langt unna Norge sendes med fly.»

Menon skriver at havbruk påvirker det økologiske miljøet i omliggende fjorder/havområder samt lokale villfiskstammer, og at landbasert havbruk kan bli viktig for å redusere miljøpåvirkningen, samt redusere bruken av fossile energikilder ettersom tilknytning til strømnettet vil være mer kostnadseffektiv.

«På den andre siden er det ingen teknologiske hindringer for å elektrifisere energibruken og servicefartøyene som brukes i dag. Om lag 50 prosent av dagens anlegg er allerede elektrifisert og om lag 80 prosent av energibruken kan bli utslippsfri til en relativt lav kostnad enten ved elektrifisering eller økt bruk av bio (DNV 2019)», står det i rapporten.