Ny hypotese om laksens liv i havet: – Kan ikke tenke meg at det er kontroversielt å si

Havforsker Jens Christian Holst tror at laks i havet kan være fristende for makrellstørjen – som i økende grad er observert langs kysten.

I 2023 var det svært få laks som kom tilbake til elvene. I sommer ble mange elver stengt for laksefiske på grunn av lave bestander. Forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) observerer laksen som svømmer opp i Etneelva i Hardanger, og mener at laksen må ha gått gjennom noe i havet mellom 2022 og 2023.

Ikke én forklaring
Havforskere iLaks har snakket med, fra HI og Norsk institutt for naturforskning (NINA)/Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), er enige om at både klimaendringer, påvirkning fra lakseoppdrett – herunder lakselus – og forhold i havet spiller inn. Men de vet ikke akkurat hva det er som skjer med laksen i havet, som bidrar til at færre fisk vender tilbake til elvene.

Les også: – Vestlandet får begge deler. Dårlige overlevelsesforhold i sjøen, og menneskeskapte forhold knyttet til oppdrett.

Tidligere HI-forsker Jens Christian Holst, som siden han sa opp der har drevet med frittstående forskning, foreslår å se nærmere på økningen av predatorer i Norskehavet. Blant annet verdens største tunfisk, makrellstørjen, og sjøfuglen havsule.

Holst står bak den dynamiske Hypotesen om overbeiting og predasjon, der han i mange år har pekt på at samspillet mellom mattilgang, konkurrerende arter og predatorer i havet kan gi en forklaring på hvorvidt det kommer mye eller lite villaks tilbake til elvene.

Storfisk
Holst mener at ICES (det internasjonale havforskningsrådet) og HI har undervurdert størrelsen på bestandene av makrell og sild, og at det er fisket for lite av disse artene. Opprinnelig sa hypotesen at pelagisk fisk som et resultat av dette utkonkurrerte andre arter, deriblant laksen, på «matmarkedet» i det nordøstlige Atlanterhav.

De siste årene har situasjonen snudd, med færre makrell i Norskehavet. Sammen med FISSTA (det irske forbundet for lakse- og sjøørretfiskere) utvider Holst hypotesen sin. I en ny artikkel skriver de at økningen av pelagiske bestander som makrell og sild har kommet fiskespisere som havsule og makrellstørje til gode. Disse har overlappende beiteområder med laksen, og kan selv spise laks.

Makrellstørjebestanden skal være i vekst langs Norskekysten. Holst mener at færre makrell gir bedre vekstforhold for laksen i havet – men at flere makrellstørjer kan bety økt predasjon på laks.

– Hvis man skal forvalte disse tingene, må det være plass til alle. Det er vel og bra å bygge opp en stor makrellstørjebestand, men den skal også ha mat. Mye mat. Så dette er et komplisert bilde, sier Holst til iLaks.

– Må være en skikkelig godbit
– At havsule er predator på laks er vist. Når det gjelder makrellstørje, vet jeg ikke hva som finnes av nyere vitenskapelig data i det nordøstlige Atlanterhavet. Men fiskere fra gammelt av, som fisket størje på norskekysten, fant hel laks i magene til størjen. Det er klart at en laks må være en skikkelig godbit for en størje og noe de helt sikkert vil spise når de treffer på en stim, fortsetter Holst.

I 2023 var det rekord i antall «innbrudd» av makrellstørje i norske oppdrettsanlegg. Det skal sies at flere oppdrettere melder at fisken i hovedsak virker til å jakte makrell som svømmer utenfor merdene.

– Kan det ha sammenheng med at man ser flere tilfeller av størje som tar seg inn i oppdrettsanlegg?

– Det er et godt poeng. Hvorfor skal de inn i oppdrettsanlegg, om de ikke har noen interesse av å spise laksen? Når den bryter seg inn i oppdrettsanlegg, er det vel rimelig å anta at den tar laks i Norskehavet også, sier Holst.

Les også: Her er listen over alle oppdrettsselskapene som er blitt torpedert av makrellstørje

Predator på laks?
Holst har ikke vært alene om å se til makrellen som potensiell matkonkurrent for laksen. Denne delen av hypotesen hans har likevel blitt ansett som kontroversiell.

– Er det flere som ser på makrellstørje som predator på laks, eller vil dette også være en «kontroversiell» hypotese?

– Jeg kan ikke tenke meg at det er kontroversielt å si at makrellstørjen er en predator. Men det kan kanskje være dem som vil si at de ikke spiser fra laksebestandene? Da gjelder det igjen å undersøke dette, dra ut og studere størjemager, sier Holst.

Forskeren understreker at havsule og makrellstørje-forklaringen er en hypotese – en usikker teori om sammenhenger som lar seg teste empirisk-, og at hypotesen må testes med feltundersøkelser.

Mangel på midler
Ifølge forskere ved NINA og HI, vil det være vanskelig å fange opp nok laks i havet til å samle inn meningsfulle data på hva som påvirker den der ute. I tillegg er slik forskning svært kostbar. Det satses i stor grad på å observere og ta prøver av laksen som kommer tilbake til elvene.

– Det vil alltid være for lite penger til forskning. Sånn er det. Men det spørs hva man prioriterer også, sier Holst.

– Hvordan skal man finne bevis som støtter eller motsier hypotesen om makrellstørje og havsule som predatorer?

– Det er nok en del ting man kunne gjort. Norge tar bare en liten del av sin tildelte kommersielle kvote på størje. Ved å sette av for eksempel 100 tonn til forskningskvote ville en årlig kunne studere dietten til rundt 400 størjer. Det ville være enklere å fange størje til forskning enn til konsum, fordi en kunne ta større fangster og ikke trengte å være like forsiktig. Et godt opplegg på dette vil være meget verdifullt for å forstå makrellstørjens økologiske rolle i havområdene våre nå og fremover, ikke bare i forhold til laks, sier Holst.

– Makrellstørjen er kommet for å bli en stund og den vil, slik jeg ser det, være en dominerende økologisk faktor fremover.

Holst og FISSTAs artikkel kan leses i sin helhet her. 

Uenighet om matkonkurranse
– Når det gjelder konkurranse om mat er det et mer kontroversielt tema. Ingen studier har dokumentert effekten av dette for laksens del i Atlanterhavet. Det er på et mer spekulasjonsbasert nivå, her og nå. Det er nok også store svingninger i mattilbud knyttet til underliggende forhold i havet, som temperatur og havstrømninger, sa HI-forsker Kjell Rong Utne nylig til iLaks.

Om kontroversen rundt Hypotesen om overbeiting og predasjon skriver Holst og FISSTA:

«Dette er ikke overraskende, gitt at den stiller spørsmål ved kvaliteten på ICES’ estimater av de pelagiske fiskebestandene, og den utfordrer også delvis andre hypoteser, inkludert klimaendringer som årsak til stadig minkende laksebestander. (…) Sammen med andre hypoteser bør Hypotesen om overbeiting og predasjon testes på en nøytral og objektiv måte, noe som ikke er blitt gjort så langt.»

– Naivt å hevde noe annet
– Disse fiskene spiser i de samme vannmassene, og de spiser mye av det samme. I perioden da det var mye pelagisk fisk, vokste postsmolten svært dårlig. Men tidlig på 1970-tallet, da det omtrent ikke var makrell eller sild i Norskehavet, vokste postsmolten veldig godt, sier Holst.

– Nå, etter at makrellbestanden er omtrent halvert siden 2016, er det tegn til at postsmolten er begynt å vokse bedre igjen. Slik jeg ser det, er ikke snakk om at det ikke er konkurranse mellom de, det er naivt å hevde noe annet, fortsetter han.

Holst mener at HI i hovedsak ser på direkte konkurranse mellom artene, og savner forskning på indirekte konkurranse (for eksempel at en art som laksen spiser blir redusert i antall fordi makrellen «spiser opp» denne artens mat). Han oppfordrer også til å gjøre langtidsstudier av postsmoltens vekst i forhold til mengden pelagisk fisk i Norskehavet.