Ny giv for strømgjerdesatsing mot lus – og maneter?

– Spenningen er effektiv for å trigge nervesystemet til manetene, sier daglig leder i Harbor, Christian Bjørnsen.

I utgangspunktet er det lakselusa de skal ta seg av. Selskapet har utviklet et strømgjerde som henges rundt merden, og som skal uskadeliggjøre lus med strømpulseringsteknologi. Bjørnsen forklarer at maneter trigges til å beskytte seg selv når de kommer i kontakt med strøm, ved å skyte ut neslegiften sin. Neslegiften er det som gjør at blant annet perlesnormanet kan gjøre stor skade på oppdrettsfisk.

– Vi forventer at manet som passerer gjennom gjerdet vårt vil være uskadeliggjort i flere dager etterpå. Det er lang nok tid til at de mest sannsynlig passerer anlegget, sier Bjørnsen.

Mowi, Nova Sea og Alsaker Fjordbruk er blant dem som har testet tidligere versjoner av strømgjerdet. Nå er Harbor klar med versjon 2.2, der to av disse skal monteres på Bremnes Seashore sin lokalitet Trettholmosen.

Over terskelen
– 90 til 95 prosent av lusa går jo i de øverste metrene i sjøen. Derfor har vi valgt å ha et gjerde som går ti meter ned. På sikt vil vi se på muligheten for å øke dybden slik at vi dekker 100 prosent av lusebeltet. På de lokalitetene vi har brukt gjerdet, har vi sett relativt lav dødelighet. Lavere enn forventet, sier Bjørnsen.

Selskapet opererer foreløpig med en minimumsverdi på syv watt, siden deres analyser tyder på at alt over syv watt har betydelig effekt mot lus. Versjon 2.2. skal ha sin «peak» på 43 watt – altså nesten seks ganger høyere enn det definerte minimumsmålet.

– Kommer man under syv watt, avtar effekten dramatisk, forklarer Bjørnsen.

– Om vi kan finne en terskelverdi og si at den strømeffekten tar livet av 100 prosent av lusen, da vet vi at vi har et mål. Da er det den effekten vi ønsker å få ned i sjøen.

De estimerer at gjerdet når toppeffekt etter rundt fire måneder i sjøen. Derfor forsøker de å få montert gjerdet før fisken kommer oppi merden. På Trettholmosen er det imidlertid hoppende liv – for første gang på mange år.

Håp om manet-effekt
Jon Vikanes Buchvold, oppdrettsdirektør hos Bremnes Seashore, oppgir flere grunner til at Bømlo-konsernet vil teste ut strømgjerdene.

– Bruken av rensefisk til lusebekjempelse er krevende, så vi måtte finne alternative måter, sier han, og fortsetter:

– En ting som gjør strømgjerde ekstra spennende er de første indikasjonene på at det kan ha en stor effekt også mot perlesnormanet. Om det skulle dukke opp i år får vi erfaring med hvordan det kan påvirke neslecellene. Gjerdet er også relativt enkelt driftsmessig, og det var viktig at det ikke er i kontakt med fisken. I tillegg er teknologien allerede noe utprøvd, og ikke helt på tidlig forskningsstadium.

Perlesnormaneten drepte anslagsvis rundt tre millioner oppdrettsfisk i sjø i 2023. I høst følger observasjonene av maneten kurven fra i fjor og tidligere år. Ingen ønsker seg en reprise av fjorårets manet-vinter.

Les også: Næringen følger nøye med på perlesnormaneten: – Usikre på om det vil virke

– Vi er veldig spente på det. Harbor fence er i utgangspunktet mot lus, men at det også har virkning mot maneter kommer seilende som en ren bonus for vår del. Har man et system som både gjør en god jobb mot lus og mot maneter, så begynner kost-nytteverdien å bli veldig tydelig, sier Bjørnsen.

Heavy duty-versjon
Da Mowi skulle teste strømgjerdet i fjor, valgte oppdrettsgiganten ut en av sine mest værharde lokaliteter. Stormen Gyda var ikke nådig, og ødela utstyret til Harbor. Uværet skal ha rammet mekanismen ved flere lokaliteter – selv om systemet er designet for å tåle mye.

– Det er den tøffeste lokaliteten til verdens største oppdretter. Det slo meg at vi ikke skal prøve akkurat det igjen – å gå rett på de tøffeste lokalitetene når vi innleder et samarbeid med en ny oppdretter. Vi kan heller jobbe oss sammen mot tøffere lokaliteter, etter å ha vist at teknologien fungerer mot lus, sier Bjørnsen.

– Med noen modifikasjoner kan vi lage en heavy duty-versjon til mer værharde lokaliteter. Det vil da innebære tykkere elektrodekabel, større notpanel og en rekke andre endringer.

– Hardt beskattet bransje
Selskapet, som har holdt på siden 2010 og begynte som en garasjebedrift, er glad for at et knippe oppdrettere har villet prøve ut teknologien.

– Den største utfordringen vi står ovenfor nå er å få markedsaksept for å ta systemet i bruk. Vi har en del dokumentasjon på plass, men enda ikke nok til å fastslå effekten med to streker under svaret. I denne fasen trenger vi finansiering, det er der vi kjenner at det trykker. Vi er avhengige av oppdrettere som Alsaker, Bremnes og Nova Sea, som er villige til å investere for å få frem ny teknologi som på sikt kan gi et positivt bidrag i kampen mot lakselusa.

Bjørnsen forteller at svært mange takker nei, og heller vil at andre skal stå for uttesting av teknologien.

– Men jeg skjønner det også. Det er en hardt beskattet bransje, og det går ut over kontantstrømmen. Da er det lettere å velge vekk noe som har potensial, men som ikke er godt nok dokumentert. Vi håper vi får på plass den nødvendige dokumentasjonen i løpet av de neste 12 månedene, sier han.