Nullvisjonen om rømming av fisk fra norske oppdrettsanlegg

Meninger
1327

Innledningsvis vil jeg berømme Fiskeridirektoratet for at de tar grep og samler næringen for å avdekke utfordringer med å oppnå nullvisjonen om rømming av fisk fra oppdrettsanleggene.

Les også: Økt risiko for rømming ved bruk av kjetting i hanefot

Store fremskritt er gjort de siste årene med revisjon av NS 9415 og innføringen av NYTEK-forskriften. I følge Sintef har rømminger mer og mer årsak i operative forhold og vi opplever stadig pågang fra bransjen om sikkerhetskurs for å bedre den operative bevisstheten.

Et anlegg består av tre hovedkomponenter, flytekrage, not og fortøyning. Selvfølgelig skal disse «spille sammen», men løsningen er etter vår oppfatning ikke å kjøpe «alt fra en leverandør»!

Les også: Er det hanefotkjetting eller regelverket som er utfordringen?

Forholdene er langt mer sammensatt og la oss peke på noen av disse som Fiskeridirektoratet etter vår mening bør ta tak i ved revisjon av NS 9415 og NYTEK:

• Krav om produktsertifikat er bra, men når kontrollen av de enkelte varepartiene ikke skjer ved ankomst, vil avvik kunne gå gjennom verdikjeden

• Leverandører bruker tau og trosser fra forskjellige produsenter som i utgangspunktet har produktsertifikat, men har forskjellige forlengelsesprosenter. Ved store havdyp, når fortøyningsliner blir veldig lange, kan små avvik i forlengelse gi betydelig variasjon i linelengder. Dette kan gi slike utslag som drabbing (forflytning) av anlegget

• Vår løsning gjennom flere år er å benytte kjetting kun i en ende av hanefot (mot koblingsplate), se vedlagte illustrasjon av et hovedmoment i artikkelen fra Fiskeridirektoratet

• Et annet forhold som kan medføre drabbing (forflytning) og som det er lite fokus på er bunnfester. Vi har over flere år utviklet et ankerprogram som sikrer at ingen forflytning skjer på grunn av drabbing (forflytning) ved riktig bruk

Dårlig design på bunnfeste gjør det vanskelig å oppnå tilstrekkelig feste. Flere forsøk må til, og dette medfører ekstrakostnader i forhold til det å velge korrekt bunnfeste fra starten av.

Det er fortsatt flere forhold som bør revideres i NS 9415 og NYTEK som Fiskeridirektoratet sannsynligvis er kjent med:

– Sikkerhetsfaktoren på tau og trosser står ikke i forhold til kjetting
– Løftekjetting som er søkt tilpasset forankring bør revideres
– Produsenter av utstyr, bør ikke være dominerende i utvalget som skal revidere standardene, brukere må inn i disse utvalgene
– Større krav til samsvar med hoved og sidefortøyninger
– Bedre samarbeid med andre offentlige institusjoner for å optimalisere utleggene av anleggene, ref foregående punkt
– En uavhengig part som verifiserer at anlegget legges ut som beregnet

Dette er noen momenter fra en som kun har kjent bransjen i 10 år, kjørt 130 sikkerhetskurs ute på anleggene, erfaring fra løfteoperasjoner og risikovirksomheter i over 40 år og de siste årene deltatt i utviklingen av et komplett forankringssystem med kontrollsystemer som fanger opp eventuelle avvik fra produsentene.