Nyvalgt styreleder Håvard Høgstad i Norske Sjømatbedrifters Landsforening reagerer på Hitra-ordfører og NFKK-styreleder Ole L. Haugens utspill.
Tidligere idag gikk Haugen hardt ut mot NSLs fagsjef Frode Reppe og sistnevntes ytring om at arealavgift kan gi en «uheldig dobbeltbeskatning». Haugen mente dette var en totalt grunnløs påstand. Videre sa han blant annet at Reppe «ikke framstår som særlig troverdig og veloverveid med sine uttalelser».
Dette får Høgstad til å reagere.
– Vi synes det er synd at NFKK går så høyt på banen som de gjør, med til dels flåsete personkarakteristikker, i en viktig debatt for både havbruksnæringen og kystkommunene. Vi ga et innspill til debatten den 1. juni, som er forankret i organisasjonen og som vi mener er både saklig og godt gjort rede for. NSL er adressat for kommentarer på vår uttalelse og ikke Frode Reppe som person. Hvis man leser vår uttalelse, er NSL og NFKK langt mer på linje enn det Haugen gir uttrykk for i sin kommentar. Våre medlemmer er opptatt av et godt samarbeid med kommunene, ettersom kystkommunene er blant næringens viktigste premissgivere, sier han til iLaks.
I NSL uttalelse, datert den 1. juni 2017, står det i sin helhet følgende:
«Arealavgiften i havbruksnæringa
NSL er enige med Sjømat Norge i at Næringskomiteen gjennom sitt forslag om arealavgift for havbruksnæringen, åpner opp for en svært uheldig dobbeltbeskatning av Havbruksnæringa.
NSL sine medlemmer er sterkt forankret i lokalsamfunnene og kommunene de bor og driver sin virksomhet i. Det er her de bygger sine settefiskanlegg, stamfiskstasjoner og slakterier, og det er her de henter sine ansatte. Det er også til disse kommunene de betaler sin eiendomsskatt, selskapsskatt og sin person- og formueskatt. Dobbeltbeskatningen blir derfra ekstra urimelig sett fra et slikt ståsted.
Stortinget bør søke å finne løsninger som kompenserer kommunene ytterligere innenfor rammen av dagens selskapsskatt.
Det er mange næringer, både på sjø og land, som baserer seg på samfunnets felles naturressurser. NSL spør seg nok en gang om hvorfor det bare er havbruksnæringens bruk av allmenningen som skal sær-beskattes.»
