– Volum av norsk laks som fraktes via Heathrow har økt dramatisk de siste årene. Det forteller James Kuo, ferskvaresjef hos DB Schenker på Heathrow Airport.
– Det er et resultat av den økende globale etterspørselen. Tidligere så vi at norske eksportører kun brukte Heathrow hvis kapasiteten i Oslo var liten, men markedet har endret seg. Spesielt det siste året, sier han til iLaks.
Velger Heathrow
Flere og flere norske lakseeksportører benytter seg av DB Schenkers tjenester, og velger Heathrow som transittflyplass til blant annet USA og Asia.
– Fordelen med Heathrow Airport er den geografiske beliggenheten, ikke nødvendigvis for norske produsenter, men vi tiltrekkes i større grad av eksportører fra Skottland, Island og Færøyene.
Både Heathrow og Gatwick har de siste årene bygd opp sine kapasiteter, og et høyt antall flyselskaper har flere daglige avganger til utallige destinasjoner verden over fra flyplassene.
– Man kan fly til alle hjørner av verden herfra. Bare til New York er det daglig 27 avganger fra Heathrow. Alle er full av last, og det er aldri nok kapasitet. Men flyselskapene vil ikke øke antall flyavganger til USA hvis det ikke er flere passasjerer som vil reise. Alt er drevet av passasjerer, forteller han og legger til at i enkelte måneder av året, eksempelvis februar, er det lavere frekvens på reisende og avganger blir oftere kansellert.
Muligheter
– Det norske laksevolum har faktisk gått ned, mens markedene har åpnet seg opp. Det gjør at Norske aktører kan entre nye markeder eller forsterke sin posisjon i eksisterende marked. USA-marked er et godt eksempel, som har vært dominert av canadisk og chilensk laks. Chile gjør det ikke så bra, og har store utfordringer på oppdrettssiden. Det åpner muligheten for europeisk laks i USA, sier han.
Den globale etterspørselen øker, men Kuo tror mye avhenger av hvem som betaler mest for laksen. Uansett tror han den største veksten kommer i USA. Her må den norske laksen derimot slåss mot andre typer fisk som har vært i markedet over mange år. Fortrinnet til norsk laks, ifølge Kuo, er tilgjengelighet og volum, i tillegg til at toll på fisk til USA er redusert.
– Skotsk laks har et mer etablert marked i USA, og har vært der lenge. Også laks fra Færøyene er veldig bra. De markedsfører seg veldig bra og er godt mottatt, spesielt på vestkysten. Mens norske eksportører opererer mer på østkysten, utdyper han.
Kina-marked
– På den andre siden av kloden har vi det asiatiske markedet. Norsk laks står for ferskhet, og norsk opprinnelse vil markedsføre og selge seg selv, sier Kuo. Han har fulgt med i media om at forholdet mellom Norge og Kina har stabilisert seg, og at mange nordmenn og norske bedrifter er begeistret for dette.
– Kina er et marked vi kjenner veldig godt. Vi flyr fisk til Kina allerede, på ukentlig basis, og er klare for å bidra hvis nødvendig. Men alt er drevet av passasjertrafikken, og de siste årene har antall passasjeravganger økt med 200 prosent fra UK til Kina.
Til tross for økt norsk optimisme, er han likevel skeptisk til at man skal tro det kinesiske markedet vil åpne opp med en gang.
– Man må ha i tankene at norsk laks ikke har vært i Kina på seks år. Før Norge og norsk laks ble utestengt fra det kinesiske markedet, hadde de 92 prosent markedsandel. De siste seks årene har fullstendig blitt tatt over av skotsk og færøysk laks. Nå sier de at dette skal åpne opp igjen, men jeg tror ikke Norge vil nå 92 prosent av markedet. Det vil ta en stund før de re-entrer markedet, og det er normalt, men det vil bli mot neste nivå av etterspørsel i markedet.