Norge eksporterte sjømat for 84,5 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 669 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Sjømateksporten i første halvår preges av både nasjonale og internasjonale forhold. Her hjemme har lave kvoter på flere villfangede arter gitt rekordlave eksportvolum og rekordhøye eksportpriser, mens geopolitisk uro i markedene har gjort verdenshandelen enda mer krevende, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer, i en pressemelding.
De største markedene for norsk sjømateksport i første halvår var Polen, Kina og USA.
Tidenes høyeste lakseproduksjon
Det er fortsatt laks som er motoren i norsk sjømateksport. I første halvår eksporterte Norge laks for 58 milliarder kroner. Det utgjorde 69 prosent av den totale eksporten målt i verdi, noe som er en økning på en prosentpoeng sammenlignet med samme periode i fjor.
– Norsk lakseproduksjon har aldri vært høyere enn i dette første halvåret. Samtidig har kronen styrket seg mot dollar og euro sammenlignet med samme periode i fjor. Kombinasjonen av høye eksportvolum, toll til USA og en negativ valutaeffekt ga den laveste eksportprisen for fersk hel laks i et første halvår siden 2021, forklarer Christian Chramer.
Krigen i Midtøsten er en annen faktor som har påvirket eksporten i første halvår.
– Krigen har ikke bare vært krevende for logistikken til Asia, men samtidig økt kostnadene til frakt og drivstoff. Det har alle deler av sjømatnæringen for alvor fått merke i årets første seks måneder, forklarer Chramer.
Til tross for krigsutbrudd, en negativ valutaeffekt, USA-toll og kvotereduksjoner falt eksportverdien for norsk sjømat kun 1 prosent i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.
Kina har passert USA på topp 3-listen
– Etterspørselen etter sunn og proteinrik norsk sjømat er fortsatt sterk, med blant annet vekst til nærmarkedet EU. Den samme positive utviklingen gjelder Kina, som nå har passert USA og er blitt vårt nest største eksportmarked, sier Christian Chramer.
Norge eksporterte sjømat til USA for 6,3 milliarder kroner i første halvår. Det er en nedgang på 2,4 milliarder kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
– Toll-uroen har reversert veksten som vi har hatt til USA de siste årene, og vi må tilbake til 2022 for å finne en lavere eksportverdi til dette markedet. Nedgangen er også den største for et enkeltmarked siden norsk sjømat ble utestengt fra Russland i 2015. Det er eksporten av laks, snøkrabbe, ørret og kongekrabbe til USA som faller aller mest, sier Chramer.
Mens total norsk lakseeksport hadde en volumvekst på 8 prosent i første halvår, falt totaleksporten av fersk og fryst filet med 10 prosent.
– USA er fremdeles Norges soleklart største marked for laksefilet, så nedgangen har rammet norsk filetindustri spesielt hardt. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidige tollsatser til USA, sier Christian Chramer.
Volumnedgang gir økt kamp om råstoffet
Totalt eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat i første halvår. Det er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
– Volumveksten for laks og sild kompenserer i stor grad for volumnedgangen for hvitfisk, reker og makrell. Kvotereduksjonene for arter som torsk, kongekrabbe og makrell er viktig for bestandsforvaltningen, men er samtidig dramatisk for norsk bearbeidingsindustri. Kampen om råstoffet har aldri vært tøffere enn i dette halvåret, understreker Christian Chramer.
Slik var sjømateksporten i juni
- Eksportverdien i juni endte på 14,4 milliarder kroner
- Det er en økning på 1,2 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med juni i fjor
Her er de største markedene målt i verdi i første halvår (endring fra samme periode i 2025 i parentes)
- Polen: 10,1 milliarder kroner (+32%)
- Kina: 7,4 milliarder kroner (+31%)
- USA: 6,3 milliarder kroner (-28%)
- Nederland: 5,1 milliarder kroner (+6%)
- Frankrike: 4,8 milliarder kroner (-1%)
- Spania: 4,6 milliarder kroner (+4%)
- Danmark: 4,5 milliarder kroner (-16%)
- Storbritannia: 4,3 milliarder kroner (-12%)
- Italia: 3,5 milliarder kroner (-1%)
- Portugal: 2,8 milliarder kroner (-11%)
Her er de største artene malt i verdi i første halvår (endring fra samme periode i 2025 i parentes)
- Laks: 58 milliarder kroner (+1%)
- Torsk: 6,1 milliarder kroner (-10%)
- Ørret: 3,2 milliarder kroner (-8%)
- Sild: 2,6 milliarder kroner (+29%)
- Makrell: 2 milliarder kroner (-21%)
- Sei: 1,9 milliarder kroner (-14%)
- Hyse: 1,8 milliarder kroner (+47%)
- Snøkrabbe: 1,3 milliarder kroner (-11%)
- Reker: 914 millioner kroner (-5%)
- Uer: 514 millioner kroner (-5%)
Størst verdivekst til Polen
Norge eksporterte 655 598 tonn laks til en verdi av 58 milliarder kroner i første halvår. Verdien økte med 356 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Det er en vekst i volum på 8 prosent. Polen, Kina og Frankrike var de største markedene for laks i første halvår.
Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 1 806 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Eksportvolumet til Polen endte på 104 595 tonn, noe som er 38 prosent høyere enn første halvår i fjor.
Sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd peker på tre faktorer for å forklare veksten til Polen:
- Det går mer fisk direkte til Polen istedenfor at laksen registreres som eksport til transitt- og foredlingsmarkedet Danmark.
- Eksporten av foredlede produkter ut av Polen øker sterkt. Det er spesielt Tyskland som har fått mer laks derfra i år.
- Hjemmekonsumet av laks øker kraftig i Polen. Det er spesielt røkt laks og fersk naturell laks som løfter konsumet. Utviklingen må ses i lys av den sterke økonomisk veksten i landet de siste årene.
Veksten til Kina fortsetter
Lakseeksporten til Kina har i første halvår vært svært sterk, med en vekst på hele 51 prosent i volum og 42 prosent i verdi.
Eksportveksten kommer på toppen av et meget bra fjorår der lakseeksporten økte 99 prosent i volum og 59 prosent i verdi. Kina er nå Norges nest største laksemarked etter Polen.
– Det kinesiske laksemarkedet har en sterk underliggende vekst, I 2025 økte totalimporten fra alle lakseeksporterende land med hele 50 prosent. Denne veksten har fortsatt inn i 2026. Mens Kina var verdens åttende største laksemarked i 2023, er det nå kun USA som er større, sier Norges sjømatråds utsending til Kina, Sigmund Bjørgo.
Det økte salget skjer på digitale plattformer og i moderne dagligvarehandel, og laksen har økt distribusjon selv i mindre kinesiske byer.
– På toppen av dette har Norge økt sin markedsandel, fra 57 prosent i fjor til 61 prosent hittil i år, sier Bjørgo.
Kraftig nedgang til USA
Verdiandelen av bearbeidede produkter i lakseeksporten har falt fra 30 prosent i fjor til 25 prosent i år.
– Dette skyldes i stor grad en nedgang i eksporten av laks til USA. I første halvår var den på 2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor, sier Paul T. Aandahl.
Med en andel på 23 prosent for fersk filet og 30 prosent for fryst filet er USA fortsatt Norges viktigste marked for laksefilet.
– Innføringen av toll og generelt usikre rammebetingelser for fremtidig handel har redusert eksporten fra Norge, forklarer Aandahl.
Eksportverdien for fersk filet til USA falt med 38 prosent, mens eksporten av fryst filet har falt med 32 prosent så langt i år.
Reduksjonen i eksporten av filet til USA er ikke kompensert i tilstrekkelig grad med økt eksport til andre markeder.
Slik var eksporten av laks i juni
Norge eksporterte 129 800 tonn laks til en verdi av 10,1 milliarder kroner i juni
- Verdien økte med 1 milliard kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 19 prosent
Ørret: Nedgang i volum og verdi
Norge eksporterte 35 394 tonn ørret til en verdi av 3,2 milliarder kroner i første halvår. Verdien falt med 279 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor. Volumet falt med 10 prosent. USA, Polen og Ukraina var de største markedene for ørret i første halvår.
Polen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 246 millioner kroner, eller 96 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Eksportvolumet til Polen endte på 6 088 tonn, noe som er 88 prosent høyere enn første halvår i fjor.
– Volumnedgangen for ørreten skyldes en vridning i produksjonen, fra ørret og over mot laks. Produsentene kan fritt velge om de vil produsere laks eller ørret, sier Paul T. Aandahl.
Norge eksporterte 7 900 tonn ørret til en verdi av 640 millioner kroner i juni. Verdien økte med 97 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med juni i fjor. Det er en vekst i volum på 18 prosent.
