Eksportverdien av norsk sjømat har aldri vært høyere i et første halvår enn i 2022. I årets seks første måneder eksporterte Norge sjømat for 70,1 milliarder kroner. Det er en verdivekst på 31 prosent, eller 16,4 milliarder kroner, sammenlignet med første halvår i fjor.
Samtidig var juni den sterkeste junimåneden noensinne, med en eksportverdi på 12,3 milliarder kroner. Det er en økning på 35 prosent, eller 3,2 milliarder kroner, sammenlignet med samme måned i fjor.
– Norsk sjømateksport har lagt bak seg et historisk godt første halvår. Økte globale matvarepriser, lavere råvaretilførsel og en sterk vekst i etterspørselen er hovedårsakene til denne rekorden. Etter seks måneder har vi faktisk passert eksportverdien for hele 2015, sier konstituert administrerende direktør i Norges sjømatråd, Børge Grønbech, i en pressemelding.
– Jeg er strålende fornøyd med at sjømatnæringene noterer nok en eksportrekord i første halvår. Over 70 milliarder kroner på seks måneder er svært imponerende tall. Dette viser hvor viktig sektoren er for verdiskapning, trygge arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
 |
Han peker på at veksten er særlig drevet av høye internasjonale priser.
Langsiktig markedsarbeid
– Dette skyldes sammensatte forhold. Jeg er glad for at norsk sjømat har produkter og en merkevare som er høyt etterspurt internasjonalt, også i urolige tider. Vi må likevel være forberedt på skiftende priser fremover. Aktivt og langsiktig markedsarbeid blir derfor viktig i tiden fremover. Regjeringen har svært høye ambisjoner for sjømatnæringen. Sammen med næringen skal vi fortsette å arbeide for videre vekst i eksporten og sette nye rekorder, sier Bjørnar Skjæran.
Det er fortsatt laks som står for den største andelen av eksportverdien, men også arter som ørret, torsk, sei og hyse har lagt bak seg et rekordsterkt halvår.
– Målt i eksportverdi har 2022 så langt vært et fantastisk år for norsk laks. Lavere produksjonsvolum og en økende etterspørsel har gitt rekordhøye priser, noe som er et vesentlig bidrag til eksportrekorden i første halvår, sier Børge Grønbech.
Første halvår har bydd på store og drastiske endringer i verdenssamfunnet, med både krig i Ukraina og gjenåpning etter koronapandemien.
– I tillegg til de grusomme lidelsene, har krigen påvirket den globale handelen og bidratt til å skape en matkrise. I slike tider får sjømatnasjonen Norge et ekstra ansvar for å sikre verden nok tilførsel av bærekraftig og sunn sjømat, sier Børge Grønbech.
 |
Utfordrende tider til tross for eksportrekord
Til tross for den sterke verdiutviklingen til sjømateksporten i første halvår, peker Sjømatrådets leder på noen utfordringer som kan bremse veksten fremover:
- Høy matvareinflasjon
- Svekket kjøpekraft
- Utfordrende logistikk
- Økte kostnader for sjømataktørene
- Lavere tilførsel av viktige arter som laks, torsk, makrell og sild
– Selv om norsk sjømat har en svært sterk global posisjon og eksporten stadig setter nye rekorder, er det lett å glemme at også norsk sjømatnæring rammes av høy inflasjon og en galopperende kostnadsvekst. For mange aktører har derfor første halvår vært krevende, understreker Grønbech.
Sterk verdivekst for laks
Norge eksporterte 534 500 tonn laks for 48,4 milliarder kroner i første halvår.
- Volumet falt med 5 prosent sammenlignet med første halvår i fjor.
- Verdien økte med 13,2 milliarder kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
- Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 58,29 kroner til 87,37 kroner per kilo.
- Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i første halvår.
– Både rekordpris og rekordverdi kommer som følge av en kombinasjon av etterspørselsvekst og redusert produksjon av atlantisk laks globalt. I et historisk perspektiv ser vi at år uten vekst i volum globalt gir kraftig prisvekst. Det er fjerde gang siden 2010 at prisen løfter seg, så det er et mønster vi ser med jevne mellomrom, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Samtidig med at tilbudt volum går tilbake, øker etterspørselen. Dette skjer blant annet som følge av økt salg i restaurantene.
Stengte luftrom har gitt eksportfall
– Krigen i Ukraina har ført til redusert eksport til Ukraina og Belarus. For eksporten av fersk laks til Asia har stengte russiske luftrom hatt stor effekt. Spesielt har dette rammet eksporten til land som Sør-Korea og Japan. Totalt har eksporten av fersk laks til disse landene falt med henholdsvis 18 og 20 prosent, målt i volum, sier Aandahl.
Prisøkningen har også ført til en vridning i varestrømmen fra land hvor laksen i stor grad går til røyking for videre eksport. Eksportvolumet til Polen har for eksempel falt 18 prosent, understreker sjømatanalytikeren.
– Størst verdiøkning har det vært til Frankrike og Italia. Til Frankrike økte verdien med 50 prosent, mens eksportvolumet økte med 7 prosent. Eksporten til Italia økte med 62 prosent i verdi, mens volumet økte med 3 prosent, sier Paul T. Aandahl.
Lakseeksporten i juni er tidenes beste enkeltmåned målt i verdi. Den forrige rekorden var fra desember 2021:
- Det ble eksportert 87 800 tonn laks til en verdi av 8,8 milliarder kroner.
- Det er en nedgang i volum på 11 prosent.
- Verdien økte med 2,6 milliarder kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
Godt halvår for ørret
Norge eksporterte 23 800 tonn ørret for 2,1 milliarder kroner i første halvår.
- Volumet falt med 5 prosent.
- Verdien økte med 562 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
- USA, Thailand og Japan var største markeder for norsk ørret i første halvår.
Ørret er den tredje største arten hittil i år, målt i eksportverdi. Den er kun slått av laks og torsk.
– Ørret har omtrent samme relative endring i eksportverdi som laks. Ørretprisen følger lakseprisen tett. I gjennomsnitt var eksportprisen for fersk hel ørret 89,65 kroner, mot 87,38 kroner for laks. Belarus og Ukraina er markedene som har gått mest tilbake i verdi så langt i år, mens Thailand og USA er markedene som har hatt størst vekst, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
I juni var det volumfall for ørret, men eksportverdien steg kraftig:
- Det ble eksportert 4 700 tonn ørret til en verdi av 476 millioner kroner i juni.
- Volumet falt med 7 prosent.
- Verdien økte med 146 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
