Jeg er i Nordland. Akerselva ligger 1448 km bak meg. Måtte opp å vake både titt og ofte i dag. Så flott er det her. Så det berømte hullet i Torghatten også. Det holdt på å bli farlig, da en havørn ble rimelig nærgående. Her er det jo like mye havørn som det er stokkender under Hausmanns bru.
På vei mot Brønnøysund la jeg turen innom Toft for å hilse på kjente. Tenkte jeg skulle slå av en prat med Terje og Trude fra Torgnes – et par oppdrettslaks jeg hilste på i fjor da jeg var helt inne i fjæresteinene i jakten på noen småsei. Men nå var det blitt forandringer gitt. Tidligere gikk det jo an å slarve litt gjennom notmaskene, men nå var det tett gitt. Istedenfor den vanlige notposen hang det en tett vegg fra flyterammen der oppe. Ikke en åpning noe sted. Ikke i bunnen engang. Prøvde å plaske litt ekstra for å bli oppdaget, men ingen på innsiden hørte noen ting. De var helt isolert fra omverdenen. Det var forresten ikke den eneste forandringen. Sist jeg var her fikk jeg lus. Nå var all lusa borte også. Ikke en naupliuslarve så langt jeg kunne se. Akkurat det var ganske deilig.
Fra Vega og nordover er det så mange øyer og skjær at svømmingen ble rene slalåmøvelsen. God og trett brukte jeg mine siste krefter på å fange middag utenfor Tjøtta og nå tar jeg kvelden. Hvis jeg vaker kan jeg se en flott prestegård og syv fjelltopper på rekke og rad rett i nord.
