Nekst-gründerne føler seg forskjellsbehandlet: – Kreativ finansregning av økonomene i Fiskeridirektoratet ser ut til å kvele prosjektet

Nyheter
1187

Gründer-duoen Kjell Audun Aasen og Martin Ramsdal i Nekst reagerer på hvordan selskapets søknad om utviklingstillatelser er blitt behandlet av Fiskeridirektoratet.

Florøfirmaet Nekst fikk i oktober i fjor delvis avslag på søknad om 16 utviklingstillatelser til konseptet «HavLiljen». Direktoratet gikk videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av inntil to tillatelser. Nekst klaget på dette vedtaket, som ble opprettholdt av direktoratet, og saken ligger nå hos departementet for klagebehandling.

Forretningsideen til Nekst er å produsere stor smolt på land, i hjembyen Florø, for deretter fôre fisken opp i slaktestørrelse i «HavLiljen».

Kjell Audun Aasen. FOTO: Privat

Nå går gründer-duoen hardt ut mot Fiskeridirektoratet.

– Sakens kjerne er den ekstremt vilkårlige forskjellsbehandlingen i Fiskeridirektoratet. De bruker noe de kaller «helhetsvurdering», når de ikke har annen begrunnelse, sier Kjell Audun Aasen til iLaks, og fortsetter:

– Dette blir ekstremt når en skal begynne å regne på saker og ting, da det nødvendigvis ikke kan inngå i et regnestykke, og da blir begrunnelsene etter hvert svært søkt, eller totalt manglende.

Sendte brev til departementet
I et brev til departmentet vedrørende Fiskeridirektoratets innstilling, lister selskapet opp følgende punkter på hvorfor de føler seg forskjellsbehandlet:

Økonomi:

  • Det er betydelig forskjellsbehandling med tanke på både verdien tillagt utviklingstillatelsene (fra 50 mill til 152 mill) og salgspris (fra ca. 40 kr til nær 59,5 kr/kilo). Denne forskjellsbehandlingen gir helt andre resultater for saker behandlet i nær samme periode. I korthet, alt lar seg regne «hjem».
  • For eksempel er det for søkere (Hydro Salmon Company) som søkte tre måneder etter Nekst brukt 50 mill som tillatelses verdi, mens det for Nekst er brukt 152 mill. Salgsprisen for laks akseptert i budsjettet er gått fra 40 kr/kilo (NRS/Aker m.fl.) til nå nær 59,5 kr/kilo (For Nekst).
  • Nekst mener at overnevnte er urimelig, men selv om disse verdiene legges til grunn (kr 59,50 og 152 mill), bør en i det miste legge til grunn at det tillates en økonomi i prosjektet (IRR/Internrente) som er lik det som er akseptert hos andre søkere.
  • Nærings- og fiskeridepartementet aksepterer i sitt brev til AkvaDesign, datert 10.april i 2018 en IRR på ti prosent.
  • I Fiskeridirektoratets vurderinger av Nekst legges en IRR på rundt null prosent, eller negativ til grunn. Det forventes altså at det skal tapes penger, selv med input som baserer seg på år med super Profit (ref. PwC: 59,5 kr/kilo og 152 mill/tillatelser). Dette kan ikke sies å være tilstrekkelig risiko avlasting, og graverende forskjellsbehandling.

Antall enheter:

  • Nekst er tildelt én merd(enhet) og to utviklingstillatelser (konsesjoner).
    Prosjektet «HavLiljen» kan ikke forsvarlig uttestes med bare én merd. Dette gjelder så vel teknisk som driftsmessig.
  • Utviklingstillatelser skal avlaste risikoen ved å fullskala teste ny teknologi. Nekst er forskjellsbehandlet i forhold til mange andre søkere som har fått anledning til uttesting av flere enheter.

Under det siste punktet nevnes Nordlaks (Havfarmen), Mowi («Egget», NRS (Arctic Offshore Farming), Salaks (FjordMAX) og SalMar («Ocean Farm 1» og «Smart Fish Farm»).

– Graverende forskjellsbehandling kan vanskelig forsvares
Nekst viser til at teknologien i prosjektet er positivt mottatt hos alle offentlige instanser, kommuner, fylkeskommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Mattilsynet.

– Kreativ finansregning av økonomene i direktoratet ser derimot ut til å kvele prosjektet, sier Aasen.

– En kan spørre seg, hvorfor alt behandles forskjellig? Graverende forskjellsbehandling kan vanskelig forsvares, men direktoratet bruker noe en kaller «en helhetsvurdering», og da er det tilsynelatende fritt frem for å vurdere sakene i hytt og pine, sier Aasen, og legger til:

– Det er på tide at en tar et skritt tilbake og se på intensjonen med ordningen, og ikke lar byråkratiet byråkratisere gode løsninger til døde.

iLaks har bedt Fiskeridirektoratet kommentere uttalelsene til Nekst. De svarer:

– Etter en runde innom fagavdelingen er svaret fra direktoratet at saken er til behandling i NFD og at vi ikke vil kommentere dette.