Nærings- og fiskeridepartementet har avgjort klage på delvis avslag på søknad om utviklingstillatelser for Lerøy Seafood Groups konsept «Pipefarm».
Lerøy søkte den 15. april 2016 om ni utviklingstillatelser til prosjektet «Pipefarm», som innebærer postsmoltproduksjon i en lukket, flytende rørkonstruksjon. Det ble søkt om å utvikle tre ulike typer «Pipefarm» til produksjon på tre ulike lokaliteter; skjermet fjordlokalitet, åpent kystfarvann og arktiske strøk.
Videre ble det søkt om å etablere to Pipefarm-anlegg på hver lokalitet, altså til sammen seks anlegg. I den opprinnelige søknaden er anleggene basert på «et rør» (produksjonskammer) på 3.000 kubikkmeter. Dette er i senere supplerende informasjon endret til at hvert anlegg består av to slike rør/produksjonskammer, slik at hvert anlegg vil ha et volum på 2 x 3.000 kubikkmeter, altså totalt 6.000 kubikkmeter. Hvert slikt anlegg har etter denne endringen en kapasitet på totalt 450 tonn MTB.
Fisken skal stå i Pipefarm-anleggene frem til cirka et kilo før de settes ut i ordinære åpne merder. Lerøy har inkludert produksjonen i åpne merder frem til slakt i sitt biomassebehov fordi selskapet mener det er avgjørende å dokumentere effekten fra den lukkede produksjonen på den videre veksten til fisken i ordinære åpne merder.
Klage tas delvis til følge
Fiskeridirektoratet orienterte Lerøy om at prosjektet falt innenfor ordningen med utviklingstillatelser i brev 8. september 2017. Fiskeridirektoratets opprinnelige vedtak 19. januar 2018 ga Lerøy én utviklingstillatelse à 450 MTB.
Etter klage fra Lerøy hadde Fiskeridirektoratet i sin klageinnstilling til departementet delvis omgjort sitt vedtak, og innvilget Lerøy 900 MTB fordelt på to tillatelser, samtidig som direktoratet opprettholdt vesentlige deler av sitt opprinnelige vedtak. Saken ble oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig avgjørelse den 16. november 2018.
Nå har departementet tatt klagen delvis til følge, og Lerøy kan, dersom videre behandling av saken støtter opp om det, tildeles inntil to tillatelser til utviklingsformål oppad begrenset til henholdsvis 780 tonn MTB og 570 tonn MTB – tilsammen 1.350 tonn.
Får teste ut tre versjoner
I sin vurdering skriver departementet at de vurderer at ulikheten mellom de tre anleggene; skjermet fjordlokalitet, åpent kystfarvann og arktiske strøk, er tilstrekkelig til at alle tre kan gis risikoavlastning innenfor ordningen med utviklingstillatelser.
«Departementet er etter dette enig med Fiskeridirektoratet at tre versjoner av Pipefarm bør inngå i prosjektet, og i denne saken falle inn under ordningen med utviklingstillatelser», heter det i brevet fra departementet.
Departementet er også enig med direktoratet at én produksjonsenhet på hver lokalitet er tilstrekkelig for å utvikle teknologien.
826 millioner kroner
I brevet står det at det i de nye budsjettene fra Lerøy fremgår at investeringsbehovet beløper seg til 1,7 milliarder kroner ved utvikling av seks anlegg, hvorav 818 millioner kroner til bygging og drift av anlegg og 900 millioner kroner til sjøfasen. Lerøy anslår videre at det samlet må foretas investeringer på 826 millioner kroner ved utvikling av et anlegg på hver av de tre lokalitetene, hvorav 379 millioner kroner til bygging og drift av anlegg og 447 millioner kroner til sjøfasen.
«Departementet kan på den bakgrunn ikke se at det foreligger skalafordeler, slik at de økonomiske forholdene i prosjektet ikke endres nevneverdig ved en nedskalering.»
Fiskeridirektoratet anslår markedsprisen på kommersielle tillatelser til å være om lag 152 milioner kroner, som Lerøy ikke mener er representativ markedspris for kommersielle tillatelser, ifølge departementet. En utviklingstillatelse kan konverteres til alminnelige tillatelser mot vederlag på ti millioner kroner per tillatelse dersom prosjektet tilfredsstiller forhåndsfastsatt målkriterier.
«Ettersom utviklingstillatelsene kan konverteres til alminnelige tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner, dersom prosjektet tilfredsstiller de forhåndsfastsatte målkriteriene, vil verdien på en utviklingstillatelse på 780 tonn utgjøre om lag 142 millioner. Tildelingen av de omsøkte ni tillatelsene vil således utgjøre en økonomisk kompensasjon på 1,278 mrd. kr. Med investeringer på 818 mill. kr utgjør dette en kompensasjon som er vesentlig større enn kostnadene knyttet til prosjektet», skriver departementet.
«Ved utvikling av tre anlegg vil den økonomiske kompensasjonen ved tilsagn på 900 tonn MTB utgjøre 175,5 mill. kr, fratrukket vederlaget ved konvertering. Med ovennevnte investeringskostnader lagt til grunn utgjør kompensasjonen om lag halvparten av kostnadene knyttet til produksjon av tre anlegg», skriver departementet videre.
Tildeles mer biomasse
Departementet er enig med Lerøy om at produksjon av fisk på en kilo, i motsetning til fisk på fem kilo reduserer lønnsomheten i prosjektet – og at dette er hensyntatt i departementets vurdering av økonomien i prosjektet.
«Departementet har beregnet prosjektets nåverdi til å være positiv ved et tilsagn på 900 tonn MTB, men med ikke uvesentlig usikkerhet. En skjønnsmessig vurdering taler for at det kan tildeles ytterligere biomasse, særlig når prosjektets isolerte risiko og risikoavlastningen som andre konsept har fått, tas i betraktning. Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at det kan tildeles inntil 1350 tonn MTB. En slik MTB vil i tillatelsesverdier utgjøre en økonomisk kompensasjon på i overkant av 263 mill. kr, fratrukket vederlaget ved konvertering. Med ovennevnte investeringskostnader lagt til grunn, utgjør kompensasjonen om lag 70 prosent av kostnadene knyttet til produksjon av tre anlegg.»
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.
