– Nå kan sjømatnæringen senke skuldrene

Elin Agdestein og Liv Kari Eskeland, henholdsvis medlem og leder av Høyre sitt distriktsnettverk, gleder seg over at det ikke blir noe av grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen.  

I tirsdagens reviderte nasjonalbudsjett foreslår altså regjeringen istedenfor å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021.

– Nå har vi fått på plass det avgiftsregimet som sjømatnæringen og kommunene har etterspurt for å drive med oppdrett i våre kystnære fjorder. Det gir forutsigbarhet både for næringen, og inntekter til kommunene slik at disse får ytterligere et insitament for å legge til rette for sjømatnæringen, sier Høyre-duoen Elin Agdestein og Liv Kari Eskeland.

• Les også: Nytt skatteregime kan sikre milliardinvesteringer – og økt sysselsetting

– Utrolig viktig for vekstkraften i distrikts-Norge
De mener beslutningen fra regjeringen om å vrake grunnrenten, er en «svært viktig avklaring» for hele distrikts-Norge, der oppdrett er en viktig del av arbeidsplasser og verdiskaping. Agdestein og Eskeland sier sjømatnæringen nå kan senke skuldrene etter at grunnrenteskatten er avlyst.

– Den usikkerheten som har vært omkring innføring av grunnrenteskatt har ført til at mange har satt seg på gjerdet og avventet videre investeringer. Nå er dette avklart, og man har på ny forutsigbarhet for driften, mener Eskeland.

– At grunnrenten vrakes er utrolig viktig for vekstkraften i distrikts-Norge, og for det grønne skiftet, legger Agdestein til.

Eskeland og Agdestein mener det aller viktigste med tirsdagens nyhet er at verdiskapingen kan bli igjen i lokalsamfunnene langs kysten, og gi grunnlag for innovasjon, nye investeringer og flere trygge jobber i en av fremtidsnæringene i landet.

– Endelig punktum
Inntektene fra produksjonsavgiften skal fordeles til havbrukskommuner og -fylkeskommuner. Avgiften settes til 40 øre per kilo produsert fisk. Det gir om lag 500 millioner kroner til kommunesektoren, som vil utbetales fra og med 2022.

– Det vil gi en god inntektskilde, samtidig som det blir interessant å legge til rette for arbeidsplasser innen denne sektoren, sier Eskeland.

Regjeringen foreslår videre at kommunesektoren som har disse næringene i sin kommune tilføres en milliard kroner kroner i 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet fra inntektene fra årets salg av ny kapasitet.

Fra 2022 legges det opp til at disse skal motta 25 prosent av inntektene fra kapasitetsjusteringer, i tillegg til de 500 millioner kronene fra produksjonsavgiften.

– Havbruksfondet har gitt flere kommuner langs kysten en god kapitalbase, som har vært brukt til videre industriutvikling og tilrettelegging også for andre typer arbeidsplasser. Kommunene har brukt disse pengene, som er engangssummer, på en klok måte, og har gjort at en er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer, sier Agdestein.

Regjeringen gikk dermed ikke videre med forslaget fra flertallet i Havbruksskatteutvalget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt.

– Med dette er det nå satt et endelig punktum for denne saken av vår regjering. Vi har lagt oss på en linje som næringen selv har tatt til orde for. Vi håper meldingen slik sett blir godt mottatt, avslutter Eskeland.