Det skriver Europharma i en pressemelding.
Lysstyring som metode var i sin tid en revolusjon innen smoltproduksjon da den ble tatt i bruk tidlig på 90-tallet. Produksjonstida gikk ned og dødeligheten etter utsett ble kraftig redusert i forhold til tidligere, da man kun satset på naturlig lys og gradvis sjøvannstilvenning. Heldigvis går utviklingen fremover og kunnskapen øker også innen smoltifisering av fisk.
Spiser mindre
SuperSmolt-metoden ble utviklet for noen år tilbake. Etter forskning fant man ut hvordan en kombinasjon av diett og tilsetting av salter i driftsvannet kunne få yngelen til å smoltifisere.
– Det var en revolusjon at man smoltifiserte fisken uten å måtte lure den til å tro at det var vinter ved å slå av lyset i seks uker. Utfordringen ved å slå av lyset er at fisken spiser mindre i mørke og at en derfor taper mye tilvekst. Det forteller daglig leder Jim Roger Nordly i Europharma som eier patentet på metoden.
Utfordringen med SuperSmolt-metoden var først og fremst at en del oppdrettere syntes det var kostbart, og ikke minst arbeidskrevende å måtte tilsette salt i driftsvannet. Derfor var det først når man fant en metode for å manipulere smoltifiseringen, kun ved bruk av fôr at utviklingen virkelig skjøt fart.
Unngå mørkestimuli
– Vi ser nå at SuperSmolt Feed Only er i ferd med å erstatte lysstyring i norske settefiskanlegg, opplyser Nordly.
– Utover at smolten blir større ved å unngå mørkestimuli, er det også dokumentert at smoltifiseringen blir langt mer synkron ved SuperSmolt enn ved lysstyring. Det viser seg ved at en får langt lavere dødelighet og raskere vekst på smolten etter utsett i sjø, forklarer Nordly.
En god start på livet er minst like viktig for fisk som for mennesker, og det en ser uavhengig av smoltifiseringsmetode, er at en god start i sjø, med lav dødelighet, gir en sterk fisk som vokser raskt.
Flere av de toneangivende lakseoppdretterne har allerede tatt SuperSmolt i bruk på hele smoltproduksjonen.
Lysstyring
– Mange oppdrettere har begynt med SuperSmolt på fiskegrupper hvor en ikke har lyktes med lysstyringen. Basert på disse erfaringene har man gradvis har gått over til kun å produsere smolt basert på SuperSmolt, forteller Nordly.
Han mener at det som gjør metoden unik, er at en oppnår produksjonsoptimalisering både i settefisk og matfiskanleggene.
På settefisksiden er fordelen først og fremst at en kan få fisken i smoltvinduet, og ikke minst holde den der når en selv ønsker, som er viktig.
Dersom en bruker SuperSmolt korter enn ned produksjonstiden i settefiskanlegget med cirka en måned. Dette gir anlegget kapasitet til å levere fisk tidligere og dermed produsere mer fisk i samme anlegget.
Smoltvinduet
Skulle det oppstå en situasjon der leveringen av smolten må utsettes, holdes fisken i smoltvinduet ved å kjøre fisken videre på SuperSmolt Feed Only. Dette kan en også gjøre dersom en ønsker å produsere stor smolt.
Et annet forhold er selvsagt at settefiskanleggene ofte holdes ansvarlig for dødelighet de første 30 dagene etter utsett.
– Europharma har fulgt all fisken som ble produsert på SuperSmolt i 2014 og slår en sammen alle gruppene over hele landet, ser en at samlet dødelighet, etter 30 dager, ikke utgjør mer enn noen få promille, oppsummerer Nordly.
– Etter hvert som en har høstet erfaringer, har også matfiskanlegg fått øynene opp for fordelene med fisk som har gått på SuperSmolt. Oppdrettsnæringen arbeider målbevist for å få ned dødeligheten i næringen og her betyr smoltkvaliteten enormt mye, forklarer Nordly.
40 prosent av svinnet
Ifølge undersøkelsene til Mattilsynet er dårlig smoltkvalitet årsaken til nærmere 40 prosent av svinnet i norsk oppdrettsnæring.
Ut fra offisielle tall betyr dette at dårlig smoltkvalitet medfører et tap på mellom 6-7 prosent av mengden utsatt fisk. Sammenholder en dette med de tallene man kan vise til på SuperSmolt, er det innlysende at det her er mye å hente.
– Mange vil også hevde at dersom ser en på økonomien, er det ikke den fisken som dør i dårlige grupper som gir den største kostnaden, men de som overlever. Fiskegrupper som ikke er kommet skikkelig i smoltvinduet, eller som har gått ut igjen, blir gjerne «problemfisk» gjennom hele produksjonen. Med høy dødelighet, lav tilvekst og høy fôrfaktor som resultat. SuperSmolt viser seg å gi en sterk fisk som vokser godt. Dette har vi mye dokumentasjon på, slår Nordly fast.
– Det er enda litt tidlig å si hvor mange fisk som kommer ut som SuperSmolt i år, men vi ser allerede at nesten halvparten av all smolten som settes ut som 0-åringer er SuperSmolt. Trenden kommer nå også på ett-åringen, oppsummerer Nordly.
