Salaks kan bli tvunget til å gjennomføre et prosjekt der rammevilkårene er blitt vesentlig endret fra prosjektstart til realisering.
I skattelovforslaget fremgår det at Finansdepartementet ikke vil inkludere utviklingstillatelser i grunnrentepliktig virksomhet:
«Departementet viser til at utviklingstillatelsene som sådan i liten grad gir grunnlag for grunnrente. Tildelingen forutsetter at det foretas betydelige investeringer i innovasjon. Når utviklingstillatelsene blir konvertert til ordinære matfisktillatelser, vil disse bli omfattet av grunnrenteskatten. Departementet foreslår derfor ikke å inkludere utviklingstillatelser i grunnrenteskattepliktig virksomhet.»
En konsekvens av dette blir at man ikke får fradrag i grunnrenteskattegrunnlaget for utviklingskostnader knyttet til ordningen:
«Når utviklingstillatelser ikke inngår i grunnrenteskatten, følger det at kostnader pådratt i forbindelse med en utviklingstillatelse heller ikke er fradragsberettiget i grunnrenteskatten, selv om tillatelsen konverteres til en grunnrenteskattepliktig matfisktillatelse».
Klare til å trykke på knappen
I Salangen i Troms har familiebedriften Salaks fått tilsagn på seks utviklingstillatelser på til sammen 4.680 tonn, for sin semilukkede integrerte oppdrettsplattform FjordMAX.
Prosjektleder Karl Erik Bekkeli har hatt ansvaret for å skrive søknaden om utviklingstillatelser, og for å utvikle FjordMAX-konseptet. Salaks har også sendt høringsinnspill om utviklingslisensene; i sitt innspill mener de at utviklingskostnader i sin helhet bør komme til fratrekk i det økte skatteregimet, alternativt at det tildeles mer tillatelseskapasitet.
Når iLaks snakker med Karl Erik Bekkeli, er han på vei hjem fra Stortinget etter å ha snakket med representanter fra Finanskomitéen, der han belyste Salaks sine konkrete utfordringer med skatteforslaget.
– Vi har prøvd å aktualisere en mulig utfordring for å realisering av slike prosjekter. Vi har jo fått tillatelser og kommet så langt vi kan før vi nå skal trykke på knappen og starte byggingen, kan han fortelle.
FjordMAX. FOTO: NSK Ship Design/Salt Pixel104 millioner kroner … «and counting»
– Vi har brukt betydelige midler allerede, innrømmer han.
Hvor mye penger har dere foreløpig brukt på prosjektet?
– 104 millioner kroner, svarer Bekkeli kontant.
104 millioner kroner er ikke småpenger?
– Nei, også er det slik at verdien av utviklingstillatelsene er kraftig redusert etter innføringen av grunnrenteskatt, dermed også risikoavlastningen til prosjekter som FjordMAX, presiserer han.
– For de som har investert i rettigheter på auksjon i 2018 og 2020, har Finansdepartementet lagt til grunn at disse kommer uheldig ut i grunnrentesammenheng, og foreslått et sjablongfradrag på 40 prosent av innbetalt vederlag på tillatelser kjøpt på auksjon i tidsrommet 2018 og 2020. Dette fradraget fordeles over en periode på fem år, fortsetter Bekkeli.
– Tildelingen av våre utviklingstillatelser har tatt utgangspunkt i de samme auksjonene i forhold til å vurdere behov for risikoavlastning. Men i og med at vi valgte å satse på teknologi i stedet for å kjøpe tillatelser får vi ikke det fradraget, til tross for at verdiene på det tidspunktet ble vurdert å være de samme.
– Siden disse tillatelsene før eller senere skal innbefattes i grunnrenterodningen, så ønsker vi at dette skal inbefattes i grunnlaget fra starten av, sier Bekkeli.
I skattelovforslaget fremgår det at man ikke skal få fradrag for utviklingskostnader. Hvis lovforslaget går igjennom, slik det er presentert nå, har dere tapt 104 millioner kroner, da?
– Ja, i verste fall, om prosjektet ikke lar seg realisere. Det er jo det som er fakturert. I tillegg til har vi våre egne timer, lønnskostnader, hodebry og øvrige ressurser som er brukt, svarer han.
Norske fjordsystemer og leverandører
– Men jeg tror ikke myndighetene ønsker at prosjektene skal skrinlegges, tvert imot, håper jeg de ønsker at slike prosjekter skal realiseres.
– Tildelingen på utviklingstillatelser er jo tildelt fordi norske myndigheter har tro på teknologien som skal utvikles, sier han med håp i stemmen.
– FjordMAX er et semilukket, fullintegrert og rømningssikker oppdrettsplattform der alle operasjoner skjer innenfor én plattform, fortsetter han.
Bekkeli forklarer at prosjektet er tilpasset norske forhold, og at det allerede har skapt store lokale ringvirkninger:
– Vårt prosjekt er tiltenkt norske fjordsystemer, og med en teknologi som er spisset mot de fortrinnene der er med å drive i Norge.
– Det er semilukkede anlegg, med oppsamling av slam, med lusebarrierer, og den type ting. Vi bruker nord-norske leverandører, og det er et nord-norsk selskap, NSK Ship Design i Harstad, som har tegnet enheten og står for designet, sier han til iLaks.
Alt er lokalt levert?
– Ja, alt som er mulig å få levert lokalt, ihvertfall.
Karl Erik Bekkeli peker på at realitetene er blitt vesentlig endret fra prosjektet startet:
– Et annet moment er at den ryggraden vi hadde da vi begynte prosjektet, blir tildels spist opp av grunnrenteskatt, i forhold til den ordinære driften. Dermed kommer man i enda dårligere posisjon til å fullføre et slikt prosjekt, sier han.
– Og så er det også en risiko i prosjektet i seg selv. Det er uro i verden, økte råvarepriser, stålpriser, fortsetter han.
ILLUSTRASJON: SalaksOffer for mangelfull utredning?
Hva tror dere skjer nå?
– Vi håper at politikerne tar med seg denne problemstillingen. Og så håper vi ikke at vårt prosjekt blir et offer for mangelfull utredning, svarer Bekkeli.
Dere ser det ikke helt hva som skjer med utviklingstillatelsene nå?
– Nei, nei. Nå er det uoversiktlig, og uvisst hva som blir effekten av forslaget på grunnrente.
Det er nærliggende å tenke at ordningen med utviklingstillatelsene er blitt vesentlig forringet av skatteforslaget. Hva mener dere i Salaks?
– Ja, det er slik vi ser det nå, uten av vi er noen eksperter på området, svarer han.
Point of no return
Salaks har jobbet lenge med FjordMAX-konseptet. I mai 2021 var investeringskostnadene estimert til 544 millioner kroner, og da var oppdretterne snart klare til å forhandle med verft om bygging.
– Vi er kommet så langt at det nesten ikke er noen vei tilbake. Dette blir derfor et skikkelig dilemma for oss, og vil vet ikke helt hvordan man skal løse det, sier han frustrert.
Når du sier at det ikke er noen vei tilbake, hvor mye vil det endelige prosjektet koste?
– Det vil koste godt over milliarden, mellom 1,1 og 1,3 milliarder kroner. Med økte råvarekostnader og svekket krone, så er status det, ja.
Har dere passert «point of no return»?
– Vi har brukt så mye ressurser på det at vi kjenner på det, ja, avslutter Bekkeli.
