Milliardforskjeller i verdsettelse sparker i gang konsolidering

Investormarkedets glupske apetitt på laks baner vei for Northern Harvest og Camanchacas aksjonærer.

Først kom nyheten om at canadiske Northern Harvest Sea Farms var lagt ut for salg. I morges ble det kjent at Chiles fjerde største oppdrettselskap, Camanchaca, vurderer børsnotering i Oslo.

De to nyhetene bør sees i sammenheng.

Prising
Både Northern Harvest og Camanchaca «utforsker strategiske muligheter» nå. Det innebærer som regel helt eller delvis salg – eller børsnotering. Mulighetene er gode for å få en raus prising dersom en vender blikket mot Norge. Duoen er ikke helt ulik om en måler dem ut i fra lønnsomhet og slaktevolum. Transaksjonsverdsettelsen for den ene kan trolig bli avgjørende for den andre – enten om en går for et rent salg eller en børsnotering.

Den dyreste laksen selger en på Oslo Børs.

Bakteppet er den eksplosjonen i verdsettelse som Oslo Børs har gitt oppdrettselskapene som har vært notert der de siste fem år.

Reprising
Norge har lenge vært verdensledende innen oppdrett av laks. Fra slutten av 90-tallet har rekken av oppdrettselskaper på Oslo Børs blitt stadig lengre. Men de siste års reprising av sektoren skaper ringvirkninger utenfor landets grenser. Som et illustrerende eksempel har aksjekursen til Norway Royal Salmon blitt 13-doblet på de siste fem år.

I skrivende stund prises de 12 fiskeselskapene på Oslo Børs til 180 milliarder kroner. Det er eksempelvis langt mer enn en tradisjonelt viktig industrisektor som shipping.

Utenlandske eiere
Utlendingene har for lengst registrert dette, og har naturligivs også spilt en nøkkelrolle i å drive opp aksjekursene. Fondsforvaltere i Chicago, Boston, New York, London, Paris og Frankfurt er lastet opp med fisk. Aksjonærlistene i lakseselskapene har tunge innslag av internasjonale aktører.

Samtidig har også utenlandske fiskeselskaper selv funnet veien til Oslo Børs. Det er ikke så lenge siden den peruanske fiskemelprodusenten Copeinca lot seg notere her. Mulighetene for å oppnå bedre likviditet og dermed prising av Copeinca-aksjene var nok større her enn hjemme i Lima. I ettertid skulle det vise seg at prisingen i Oslo ble så god at aksjonærene solgte seg helt ut (i 2013), men det er en annen historie.

Også den nå fallerte kinesiske fiskerikjempen China Fishery Group var nær børsnotering, nærmere bestemt i 2010. Samme år lot færøyiske Bakkafrost seg notere på Oslo Børs. For dem var ikke flyturen like lang, men desto mer naturlig i et land hvor hele økonomien domineres fullstendig av fisk.

Belånt
For Camanchacas vedkommende er det også et element av nød. Selskapet er tungt belånt, og hvis en 20 timers flytur for ledelsen fire ganger i året kan løse floken er det nok vel anvendt tid.

For prisingsforskjellene mellom Oslo og Santiago er dramatiske.

Når all fisk på Santiago-børsen verdsettes til 1,8 milliarder dollar, er det mindre enn Austevoll Seafood alene. Sagt på en annen måte; det ville gjort alle de chilenske oppdretterne til sammen til nummer seks på listen over Oslo Børs’ største fiskeselskaper.

For Northern Harvests vedkommende, vil Oslo-prising fungere som en effektiv brekkstang for å løfte salgssummen. Enten det blir Cermaq, Marine Harvest, naboen Cooke Aquaculture (som selv har luftet tanken på Oslo-listing) eller et private equity-fond som til slutt får tilslaget.