– Miljøstyringen av norsk havbruk har fått en for dominerende plass i forvaltningsregimet for norsk havbruk. Næringen styres nå i hovedsak etter miljøkriterier, sier seniorforsker Roy Robertsen ved forskningsstiftelsen Nofima til NTB.
Robertsen leder forskningsprosjektet der tungvektere innenfor oppdrettsforskning gjennomgår rammeverk og forvaltning i oppdrettsnæringa.
I en ny delrapport tegnes et bilde av en sektorisert og kompleks forvaltning der det er mange instanser inne i bildet, men hvor ingen kan ta et overordnet grep for å avveie og balansere ulike bærekraftsinteresser.
Rapporten argumenterer for at miljømessig bærekraft får for stor og dominerende vekt over andre hensyn som økonomisk utvikling, arbeidsplasser og samfunnsutvikling.
– Oppdretterne har strengere kriterier å leve etter enn andre. Oljenæringa har strenge forurensningskrav, men får ofte ja i sine prosesser. Dette fordi den sosiale og økonomiske effekten er så stor at det blir et akseptabelt miljøfotavtrykk, sier Robertsen.
Han nevner landbruk og gruveindustri som eksempler på naturbaserte næringer som slipper atskillig lettere unna enn oppdretterne.
– Det foregår på land irreversible utbygginger der du aldri kan få naturen tilbake. Men det er mer akseptert. Det ser ut som om havet er i en annen kategori, og må være rent på alle måter, sier Robertsen.
Lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, lar seg forbause over at forskere kan argumentere på denne måten.
– Hvilken virkelighet er forfatterne bak denne rapporten i? Hadde vi gjort det forfatterne antyder, ville vi skrudd miljøpolitikken flere tiår tilbake, sier Haltbrekken til NTB.
