Even Søfteland opplever at det gamle styringspartiet skaper stor usikkerhet med Havbruksmeldingen.
Sekretæren for PO3/4 Kunnskapsinkubator (PO3/4 KI) har lang fartstid i havbruksnæringen, og har jobbet tett på politiske miljøer. Han satt blant annet i utvalget som jobbet frem MTB-modellen.
Selv om Even Søfteland har opplevd mye, lar han seg forbause av det prosessløpet som er lagt opp i forbindelse med behandlingen av Havbruksmeldingen.
– Når en leser meldingen ord for ord, og ser på helheten, så forstår en at dette ikke er gjennomførbart slik det er lagt frem. Det minner sterkt om en overstyring av både kunnskap og verdier, som er skapt langs kysten vår, sier han til iLaks.
Les også: – Når verdikjeden til en hel næring kommer i politisk spill, så stopper investeringsevnen
Statlig næringsutvikling?
Søfteland synes at meldingen bærer preg av å være uferdig. I beste fall.
– Den inneholder ingen visjoner, ingen tanker, om hvor en egentlig vil hen med Norges nest største eksportnæring. Meldingen blir mer en teknikalitet, mener han.
Les også: Ville ikke anbefale ny radikal lusekvotemodell: Fiskeridirektoratet trengte mer tid
Den erfarne bransjemannen er overbevist om at det som nå er fremlagt ikke er mulig å gjennomføre.
– Meldingen fremstår mer som om det nå er politikere og byråkrater som skal drive næringsutvikling, sier Søfteland, og legger til:
– Samtidig legges det ikke opp til endringer i selve forvaltningen av næringen. Fortsatt skal syv-åtte ulike forvaltningsnivåer ha like mye å si, men fiskerisiden skal svekkes. Det er interessant.
Les også: KPMG: Økt politisk involvering i næringen kan gi høyere volum- og kostnadsrnisiko
Ekstrem politisk risiko
PO3/4 KI-sekretæren er derfor ikke i tvil om hva dette betyr.
– Regjeringen har lagt inn en ekstrem politisk risiko. Både for seg selv og Stortinget. I mine øyne gjør de det samme som Trump gjør med toll i USA. De kaster alt opp i luften, ser hva reaksjonene blir, og setter sammen noe de selv mener er ok, tror Søfteland.
Slik han vurderer det, skaper dette mye uklarhet for næringen.
– Vi kommer inn i en situasjon som skaper enorm usikkerhet. Tryggheten er borte. Tilliten falmer. Investeringer settes i bero. Arbeidsplasser vil ryke. Både denne saken og andre saker om havbruksnæringen de siste årene har vært klumsete utredet og lagt fram, og det gjør noe med tilliten. Både til system og politisk styring, sier han.
– I den verdenssituasjonen vi nå er inne i er forutsigbarhet, langsiktighet, trygghet og tillit helt essensielle forhold å ivareta. Det gjøres ikke i Havbruksmeldingen. Så slik sett avviker den fra den styringstryggheten Arbeiderpartiet har stått for i mange tiår, sier han videre.
Frykter det verste
Even Søfteland er likefullt enig i at det er mange forhold som næringen må styrke, og som en jobber kontinuerlig med. Han har hatt store forventninger til meldingen, og hadde i utgangspunktet en positiv innstilling til den.
– Jeg har ikke noen problemer med å diskutere hvordan havbruksnæringen skal kunne se ut i fremtiden. Her må vi alle være åpne. Vi må eksempelvis kunne se på konsesjonssystemet vi har i dag, og hvordan det kan både endres og styrkes. Vi må også åpent kunne vurdere både fiskehelse og teknologiutvikling, sier han.
– Men en forutsetning er at dette diskuteres mellom likeverdige parter. Det gjøres ikke nå, påpeker Søftland.
Men nå frykter han det verste.
– Dette kunne vært veldig positivt. Regjeringen har på mange måter ødelagt en mulighet til faktisk å gjøre positive endringer for havbruksnæringen. De skaper avstand, tillitsbrudd og usikkerhet, og tar en unødvendig høy politisk risiko. Jeg kjenner rett og slett ikke Arbeiderpartiet igjen i denne saken, avslutter han.
Les også: Nærings- og fiskeridepartementet har ikke beregninger på potensielle inntekter fra lusekvotesalg
