– Mener å se at flere er raskere til å slakte ut fisk med skader

Det er uvisst hvor mye laks som har gått tapt etter møte med perlesnormaneten i år. Mattilsynet ser imidlertid noen mønstre.

Etter at den tok livet av rundt tre millioner oppdrettsfisk i sjø forrige vinter, har perlesnormaneten for lengst gjort sitt inntog langs norskekysten, også i år.

I oktober oppfordret Mattilsynet til å øke beredskapen og sette inn tiltak. Da hadde de allerede mottatt meldinger om «et stort antall» død fisk som følge av manetangrep. Maneten er som regel tydeligst til stede i november, før antallet avtar rundt januar.

– Kan dere si noe om hvordan situasjonen med perlesnormanet har utviklet seg så langt i november/desember i år?

– Vi får inn data på månedlig dødelighet, men ikke årsaker til dette, opplyser Aud Skrudland, seniorrådgiver og veterinær i Mattilsynet.

Raskere på ballen
Mattilsynet har derfor ikke oversikt over hvor mye fisk som har gått tapt som følge av perlesnormaneten i år, i forhold til i fjor. Skrudland deler likevel noen mønstre:

– Vi mener å se at det er flere anlegg i år som er raskere til å slakte ut fisk med skader, enn det var i fjor, skriver Skrudland, og fortsetter:

– Så vidt jeg har oversikt på, er det særlig noen områder i Finnmark og i Møre og Romsdal som har vært mest utsatt for angrep av perlesnormaneter i høst.

Les også: – Om perlesnormaneten først kommer, har vi få utprøvde tiltak å sette inn

Økt oppmerksomhet
Ifølge JellySafe sin oversikt, er maneten observert 785 ganger i år. Siden dette er basert på folkeforskning og innrapporterte observasjoner, sier oversikten mest om antall observasjoner og mønstrene av disse. Det gir ikke et reelt bilde av hvor mye perlesnormanet som faktisk befinner seg i sjøen.

Antall rapporter henger også sammen med økt oppmerksomhet og medieomtale av maneten, ifølge forskerne i JellySafe.

Men at oppdrettere er rammet også i år, er det ingen tvil om. Grieg Seafood er blant de uheldige, og har opplevd å få manetangrep på lokaliteten Vinnalandet i Finnmark hele to ganger på ett år. Her døde over 125.000 fisk i løpet av tre og en halv uke, i høst.

Les også: Dette synet møtte Mattilsynets inspektører da de besøkte Grieg Seafoods lokalitet

Dette kan man gjøre
Havforskningsinstituttet anbefaler at fisken i merdene bør ha gode oksygennivåer og ikke være stresset. Derfor bør en også unngå håndtering, så langt det lar seg gjøre. Man kan også stoppe opp fôringen i noen dager, og unngå å rengjøre nota om maneten først er kommet til merden. Dette fordi maneten kan gå lettere i oppløsning og lettere trenge inn i merden, om den forstyrres av rengjøringen.

Ellers er det så langt lite kunnskap om effektive tiltak. Noen oppdrettere forsøker likevel å håndtere maneten ved hjelp av tiltak som nedsenkbar teknologi, tette masker og strømgjerder:

Les også: Ga perlesnormaneten elektrisk støt: – Neslecellene trigges helt klart

Ifølge Mattilsynet bør fisk med skader etter manetangrep, med dårlig prognose for å bli bedre, tas ut og avlives på en forsvarlig måte. Om det ikke er mulig å ta ut fisk med skader, må oppdretter vurdere om all fisken i merden bør slaktes, for å unngå lidelse for fisken.

Ved manetangrep ber Mattilsynet oppdrettere om å sørge for:

• Regelmessig, systematisk overvåking av fiskevelferd i affiserte merder. Dette er viktig for å kunne vurdere omfang og utvikling av skader
• God nok slaktekapasitet
• At kapasitet for opptak, og håndtering av død og skadet fisk, er tilpasset størrelsen og antall fisk i anlegget