Det var mildt sagt overraskende at det i dag gikk ut en nyhetsmelding fra departementet om stans i tildeling av tillatelser til særlige formål, med virkning fra kl 1000 8.mars 2021. Stansen gjelder for søknader som ikke allerede var kommet innen fristen, en frist som ble annonsert i nyhetsmeldingen kl 1030. Siden denne forskriftsendringen ikke har vært på høring kom dette naturlig nok svært overraskende på mange prosjekter.
Stansen i tildelingene skjedde ved innføring av en ny bestemmelse i laksetildelingsforskriften § 22a, uten forutgående høring.
Les også: Midlertidig stans for særtillatelser i lakseoppdrett
Tillatelser til særlige formål har vært en svært nyttig ordning for næringen for å få gjennomført prosjekter som kommer hele næringen til gode. Dette er prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført fordi de krever gjennomføring ut fra andre hensyn enn rene kommersielle og markedsmessige hensyn. Eksempelvis er et vitenskapelig prosjekt avhengig av å innhente data ut fra prosjektets behov for informasjon. Det vitenskapelige arbeidet vil da bli sterkt forhindret om man risikerer at prosjektet avsluttes halvveis fordi oppdretteren blir tvunget til å slakte en lokalitet tidligere enn planlagt for å innfri leveranseforpliktelser som følge av bortfall av annen produksjon i selskapet. Ingen kan kritisere næringen for å sikre at de bruker de kommersielle tillatelsene på best mulig vis for å sikre arbeidsplasser og råstofftilgang til slakterier og videreforedlingsbedrifter rundt om. Det kan da heller ikke kreves at næringen skal bruke de samme tillatelsene som skal sikre næringsgrunnlaget for aktørene til også å drive større prosjekter som naturlig hører hjemme under en særordning, en ordning som sikrer gode rammevilkår for å ivareta de spesifikke formål.
Med priser på opp mot 170 millioner kroner pr tillatelse, slik det vises til i nyhetsmeldingen fra NFD, og forestående produksjonsavgift, kan ingen forsvare å ta i bruk kommersielle tillatelser for gjennomføring av større vitenskapelige prosjekter, kostbare visningsprosjekter, eller sikre nye avlsstrategier for stamfisk. Enten det gjelder utvikling av ny vitenskapelig kunnskap om driftsformer eller biologi, spre kunnskap om næringen gjennom visningsaktivitet eller sikre avlsmessig fremdrift, så kommer resultatene fra særtillatelsene næringen til gode.
Formålet med særtillatelsene er å bidra til bærekraftig vekst og utvikling av næringen. Om trafikklysene skal være avgjørende for hvor og når gode ideer skal kunne realiseres, så stanser utviklingen av næringen. En kontinuerlig behandling av søknader om særtillatelser har vært en styrke for næringen. Om dette fra nå av skal knyttes til trafikklyssystemet med vurderinger hvert andre år der man er prisgitt fargeleggingen, blir det desto viktigere å ha riktig ide, til riktig tid på riktig sted for å komme videre. Koblingen mellom trafikklyssystemet og særtillatelsene som nå gjøres i nyhetsmeldingen vil utelukkende bidra til å bremse utviklingen av næringen.
Når tildelingen av utviklingstillatelser stanset i november 2017 skjedde dette på en forutsigbar måte. Næringen fikk beskjed om når tid søknadene måtte være sendt inn for å bli behandlet. Det ga alle som jobbet med ulike prosjekter muligheten til å vurdere om de hadde kommet langt nok i prosjektene sine til å ferdigstille søknadene eller om prosjektene skulle skrinlegges.
Hadde forskriftsendringen om § 22a i laksetildelingsforskriften vært sendt på normal høring ville også sentrale spørsmål blitt belyst. Eksempelvis sier ordlyden i dag at det ikke kan tildeles tillatelser i tidsrommet 8.mars-1.juli 2021. Et spørsmål da er om Fiskeridirektoratet er forpliktet til å avslå søknader som kommer inn i dette tidsrommet eller om søknader skal settes i et køsystem slik at de behandles ut fra køsystemet fra og med 1.juli 2021 – når det etter ordlyden igjen er greit å tildele nye tillatelser.
I tillegg til å innføre en midlertidig stans i tildelingen for nye søknader er det også innført en materiell skranke: søknader om fornying kan bare kan innvilges for 5 år. Flere prosjekter som er avhengig av fornying kan også være avhengig av forutsigbarhet utover de 5 årene som nå er begrensningen. Denne innskjerpingen fra utgangspunktet om inntil 10 års varighet er både omfattende og alvorlig og burde vært sendt ut på høring.
Nyhetsmeldingen fra departementet i dag er det stikk motsatte av den forutsigbarheten næringen skulle få ved innføringen av produksjonsområdene og trafikklyssystemet.
