– Målet må være å ha null lakselus i merdene

Nøkkelen til å bli kvitt lakselus er en koordinering av næringen og oppdrettslisensene og bevisst innsats fra oppdretterne, mener han.

– Vi må ha god kontroll på groe på nøtene og nok leppefisk, som har skjul og tilgang på mat. Da funker det, sier Aarskog.

I tillegg er målrettet fôring, luseskjørt, laser, vaksinering og oppdrett av rognkjeks noe av det som må til for å bli kvitt luseproblemet, ifølge konsernsjefen.

Vil ha null lus

Han mener likevel det er et stykke unna å få oppdrettsnæringen helt lusefri.

– Først må alle innse at lus er et problem, og det er næringen i ferd med å gjøre, blant annet på grunn av at kostnadene til avlusning er så høye. Så må man enes om en strategi. Hvis enigheten er å oppnå null kjønnsmodne lus per fisk, kan veien være kort. Men der er det ulikt syn. Noen mener at litt lus er helt greit, sier Marine Harvest-sjefen.

I dag er grensen satt til 0,5 lus per fisk før behandling av fisken må iverksettes. Aarskog mener mener den må ned til null.

– Det ideelle ville vært å dele Norge inn i fire soner, en for vårsmolt, en for ettåringer, en for fullvoksen laks og ett område som til enhver tid lå brakk. Da ville smitten ha forsvunnet helt, men foreløpig er det en utopi, sier han.

Flyttet til Bergen

I stedet mener han bransjen må kontrolleres hyppig, og at veksten stoppes til luseproblemene er under kontroll. Uenighet om det siste gjorde at Marine Harvest i vår valgte å melde seg ut av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

– Vi har felles interesse i at vi ønsker en bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring. Men de legger for mye vekt på vekst og for lite på bærekraft, sier Aarskog.

• Les også: – Sjømatnæringen har levd i skyggen i lang tid

For fire år siden flyttet Marine Harvest hovedkontoret fra Oslo til Bergen, der det nå er 130 ansatte.

Kompetansemiljøene, fagmiljøene og at konkurrentene er her, er noe av det som gjør det viktig å ha hovedkontoret i Bergen, mener konsernsjefen.

– Folk er interessert i å holde på med fisk her. I Oslo er det ingen som interesserer seg for fisk. Her er det en sterk klynge, og derfor var det naturlig for oss å flytte til Bergen, sier Aarskog, som har beholdt et kontor i Oslo med rundt 20 ansatte.

– Var riktig

I fjor ble kontorene i Ålesund og Hjelmeland i Ryfylke også flyttet til Bergen, en prosess som vakte kritikk blant de ansatte.

– Det har styrket selskapet, og har vist seg å være riktig avgjørelse. Nå får de ansatte et miljø for å holde på med fisk og selge fisk.

– Var det smertefulle prosesser underveis?

– Slike prosesser er aldri smertefrie, men store selskap som Marine Harvest er i stadig utvikling. Da må slike endringer til noen ganger.

Utfordringene

Marine Harvest-sjefen mener dette er oppdrettsnæringens største utfordringer:

• lakselus
• omega 3-fettsyrer
• rømming
• arealtilgang
• handelspolitikk

– Vi må finne alternative omega 3-kilder. Fiskeolje er en begrenset ressurs, og hvis vi skal øke oppdrettsnæringen er det en utfordring å få nok. Derfor jobber vi med flere prosjekter for å finne alternativer, som mikroalgeprosjektet på Mongstad, Co2Bio, sier Aarskog.

– Taper penger

I fjor rømte 2.000 fisk fra Marine Harvest sine anlegg. Tidligere i år rømte 35.000 fisk fra anlegget i Bremanger.

– Å hindre rømming handler om systematisk jobbing, og å ikke gjøre feil. Ofte handler det om prosessfeil eller operatørfeil. Vi må jobbe med både teknologi, prosesser og ledelse for å hindre rømming.

– Hvordan påvirker slike rømminger dere?

– Vi taper masse penger på det. Når 35.000 fisk rømmer, har vi et direkte tap på 6,3 millioner kroner, og det er skikkelig surt. I tillegg kan det påvirke miljøet. Noe av fisken kan gå opp i elver og grave i gytegroper. Det er ikke heldig.

Lager også fiskens mat

I fjor åpnet Marine Harvest egen fôrfabrikk i Bjugn.

– Det er lønnsomt og gir oss god innsikt i hva fisken består av. Om ikke den er hva den spiser, så presterer den i henhold til komposisjonen i fôret du gir den. Dette gir oss ytterligere kunnskap om råvaresituasjonen, og kan være en konkurransefordel hvis vi lager fôr som gir bedre ytelse, sier Aarskog om årsaken.

Alt fôret som produseres, går til Marine Harvests egen fisk.

– Det var bare tre fiskefôrprodusenter i verden. Vi ville ta en del av det markedet.

Vil bli størst innen eksport

Marine Harvest driver oppdrett og bearbeiding av atlantisk laks i Norge, Skottland, Canada, Irland, Færøyene og Chile. Mesteparten av fisken selges til USA, med England og Frankrike som nummer to og tre.

– Bortfallet av Russland påvirker næringen. Det er snakk om et marked på 150-160.000 tonn som er borte. Det har vært en fordel for Færøyene, men for Norge er det trist, sier Aarskog.

Han er likevel svært optimistisk på næringens vegne.

– Utsiktene fremover er usannsynlig positive. Markedsmessig er det store muligheter. Vi har nettopp begynt jobben med å lage nye, gode produkter. Dette er Norges nest største eksportnæring, med gode muligheter for å bli nummer en på sikt.

– Du mener at vi i fremtiden vil eksportere mer fisk enn olje og gass?

– Hvis vi lever til 2050 er sjømat størst innen eksport fra Norge, spesielt hvis vi driver bærekraftig.

Marine Harvest årsresultat (tall i hele tusen):