Men oppdrett i åpent hav vil kunne kreve et nytt konsesjonsregime.
Det var kombinasjonen mellom offshore- og fiskerikomponent som var interessant for Kongsberg-gruppen for å bli med på utviklingen av SalMars havmerd «Ocean Farm 1». Havmerdens første generasjon av fisk ble slaktet ut i januar, fra sin lokalitet på Frohavet ved munningen til Trondheimsfjorden.
Det store spranget kommer imidlertid med Smart Fish Farm, som vil være dobbelt så stor som havmerden når den forhåpentligvis blir sjøsatt i 2022. Den vil bli plassert i åpent hav, basert på såkalt DP, dymanisk posisjonering, som har vært helt avgjørende for å kunne drive oljeproduksjon til havs.
Revolusjon
– Det er store ord, men da snakker vi en revolusjon. Når vi tar i bruk de store havområdene, sier Thor Hukkelås.
Han er direktør i BD Aquaculture i Kongsberg Maritime, og er utdannet sivilingeniør i teknisk cybernetikk.
«Ocean farm 1» er 110 meter i diameter, og har et volum på 245.000 kubikkmeter. Den kan romme 1,6 millioner fem kilos fisk.
– Vi har levert omtrent alt som er av automasjon og instrumentering til den riggen. Det er 16 plasser en kan fôre under vann, sier Hukkelås illustrerende under EWOS’ årlige konferanse på Solstrand.
Nytt konsesjonsregime
– Matematisk formulering er cybernetikkens uttrykksform. Sensorer samler inn data, som kjøres inn i en matematisk modell, for å se hvordan fisken reagerer på stimuli og omgivelser. Målet er å få automatisk fôring, der vi kan ta den beste fôreren på SalMar og sette han inn i alle anlegg.
Hukkelås ser uante muligheter ved å ta oppdrettslaksen til havs.
– Norge trenger er helt nytt konsesjonsregime for vekst når vi går ut i storhavet. «Ocean Farm 1» fikk åtte konsesjoner. Å gjenta dette vil kreve halvannen milliard kroner – i tillegg til byggekost 700 millioner kroner, påpeker han.
