– Overraskelsesmomentet er jo helt fundamentalt

Oppmerksomheten rundt makrellstørjen har økt i havbruksnæringen i takt med flere rapporterte tilfeller av at fisken har trengt seg inn i oppdrettsmerder. Mange undrer seg på hva som er forklaringen på utviklingen. Leif Nøttestad er bestandsansvarlig forsker for makrellstørjen hos Havforskningsinstituttet (HI).

– Overraskelsesmomentet er jo helt fundamentalt. Og farten, den er jo helt rå. Det er jo en av verdens raskeste fisker vi snakker om her, fastslår han.

Les også: Rekord i antall hendelser der makrellstørje «bryter seg inn» i merder

Rambukk-effekt
Toppfarten til makrellstørjen er estimert 70 kilometer i timen og den kan bli mer enn 500 kilo. Når den har bestemt seg kommer fisken fort og overraskende fra dypet og skjærer igjennom nøtene.

– Og som regel er det jo lys på oppdrettsanlegget. Så de kan jo ha full kontroll på hva som skjer det oppe. Hullene i oppdrettsanleggene er ofte ganske dypt nede. De er på 20-25 meter. Men dette bør undersøkes mer systematisk fra anlegg til anlegg, understreker havforskeren til iLaks.

Les også: Her er listen over oppdrettsselskapene som er blitt torpedert av makrellstørje

Dermed kan den se laksen, men laksen kan ikke se størjen.

– Det er klart at når en makrellstørje på 3-400 hundre kilo dundrer inn med rennefart inn i et oppdrettsanlegg, gjerne skrått nedenfra, i dypet og mørket, så vil jo den, med sin rambukk-effekt, ha null problemer med å komme igjennom noten. Det skal veldig sterke dimensjoner til for å hindre dette her, påpeker Nøttestad.

Utvidede beiteområder
På 1950- og begynnelsen av 1960-tallet var Norge en betydelig fiskerinasjon på makrellstørje med årlige fangster på opp mot 15.000 tonn. Til sammenligning er den norske kvoten på makrellstørje 383 tonn i år.

Nøttestad forteller at bestanden av makrellstørje var svært lavt nede på begynnelsen av 2000-tallet. Bakgrunnen for dette var trolig mye overfiske og dårlige rekrutteringsforhold for fisken.

– Det startet en internasjonal gjenoppbyggingsplan fra 2006 med over 30 land involvert. Det som da skjedde var blant annet at kvotene ble satt kraftig ned, og man fikk større kontroll både på land og på sjø, forklarer han.

Som et resultat av det forpliktende internasjonale samarbeidet har makrellstørjen fått anledning til å gyte og bestanden vokse. I Norge ble veksten merkbar for 11 år siden.

– Det opplevde vi første gang i 2012. Da var det nesten 50 år siden vi hadde makrellstørje av betydning i våre farvann, sier Nøttestad.

Det beste kjøleskapet
I det nordlige Atlanterhavet er det to bestander av makrellstørje. Den vestlige makrellstørjen gyter i området ved Mexico-gulfen, mens den østlige makrellstørjen gyter på tre hovedgytelokaliteter i Middelhavet. Ifølge HI er det primært den østlige makrellstørjen som vandrer og beiter i norske farvann. Etter at den er ferdig med gytingen legger den ut på vandring etter næring.

– Da bestanden var liten var det ikke nødvendig at makrellstørjen vandret så langt nord. For den hadde mat nok lenger sør. Men nå er bestanden blitt større. Og når bestanden blir større trenger den større plass, på grunn av større konkurranse om tilgjengelig føde, forklarer havforskeren.

Nøttestad er derfor ikke overrasket over at det har vært en økning i antall makrellstørjer som beiter i norske kystområder. Han forteller at det er de største og sterkeste individene som kommer til Norge. De vandrer opp i juli/august og returnerer i oktober/november. I denne perioden beiter de intenst på tilgjengelige byttedyr.

– Vi har jo kanskje et av de beste kjøleskapene både i Europa og verden når det gjelder pelagisk fisk. Vi har både sild, makrell og kolmule. Og når makrellstørjen får teften av våre produktive farvann, ja da gjentar de vandringsmønsteret år etter år, sier han.

Stor aksjonsradius og skapt for fart
Makrellstørjen, som er en stimfisk, er også glad i tobis, brisling, mesopelagisk fisk, blekksprut og krepsdyr. Når det gjelder laks og ørret er der mer uklart hvorvidt makrellstørjen jakter disse, eller gjennomborer oppdrettsanlegg for atlantisk laks mer ved en tilfeldighet eller med vitende og vilje.

– Makrellstørjen er en stimfisk. Den kommer i flokk i større eller mindre stimer. Det kan være fra noen få individer, til mange hundre eller tusen individer. Men som regel er det bare ett individ som kommer inn i oppdrettsanlegget. Jeg har faktisk ikke hørt om at det har kommet inn flere samtidig, sier Nøttestad.

HI-forskeren legger ikke skjul på at han lar seg fascinere av makrellstørjen. Fisken kan utføre, og trolig huske, vandringsruter på opp mot 25.000 kilometer, og dykke ned til 1.200 meter.

– Makrellstørjen brukes i dag av militære, både i USA og Kina, som pilotdyr/inspirert fra naturlig design, både til konstruksjon av jagerfly, droner og u-båter og andre ting. De har en helt ekstrem måte å komme seg frem på med minst mulig motstand i sjøen. Den har en hydrodynamikk, altså en kroppsform og framdriftsmåte, som bruker så lite energi som mulig for å presse seg og gli gjennom så tunge vannmasser, forteller han entusiastisk.

Fisken kan også svært raskt ta opp og legge ned ryggfinnene slik at den kan gjøre hurtige retningsendringer. Dette er blitt kopiert blant annet i militærindustrien. 

– Den teknologien brukes blant annet nå i droner, legger han til.

Misforståelser om havtemperaturer
Han benytter anledningen til å rette opp misforståelsen om makrellstørjen og havtemperaturene. Det stemmer ikke at den trives best i varmere havtemperatur.

– Makrellstørjen kan oppholde seg fra minus én til pluss 30 grader. Den er delvis varmblodig, ved at makrellstørjen opprettholder en kroppstemperatur som kan være langt høyere enn omgivelsestemperaturen i sjøen. Den kan dykke ned til 1.200 meter, hvor det kan være svært kaldt ned til minus én grad celcius i sjøvann, forklarer Nøttestad.

Havforskeren oppsummerer:

– Makrellstørjen trenger således svært mye mat gjennom året, og er nærmest på kontinuerlig jakt etter tilgjengelige byttedyr på sine svært lange og fascinerende årlige vandringer.