-De fleste søknadene er mindre prosjekt der søkerne ønsker å teste ut produksjonen, opplyser Marius Dalen i NFD til iLaks.
Det er departementet som bestemmer om søkerne skal få tillatelse til å drive med oppdrett av tang og tare. Mens oppdrett av laks- og ørret begrenses av en maksimal tillatt biomasse, tildeles tang- og tareoppdretterne et areal i dekar. Det er samme ordning som blåskjelloppdretterne har.
-Søknadene vi har fått til nå, dreier seg om areal fra 10 deker og oppover. Vi har innvilget en stor søknad på to ganger 320 deker, opplyser Dalen.
Bak denne satsingen finner vi selskapet Seaweed Energy Soloutions i Trondheim. De betyr at selskapet har tillatelse til å dyrke tang og tare i et område på 640.000 kvadratmeter. Det tilsvarer arealet til 89 fotballbaner.
Marius Dalen sier til iLaks at interessen for å dyrke tang- og tare startet i 2012. Interessen har holdt seg høy og nye søknader dukker opp hos departementet med jevne mellomrom.
Internasjonalt er tang og tare allerede «big business». Den største aktøren i Norge er FMC, som baserer seg på høsting av tang og tare fra havet.
USA-baserte FMC omsatte i første halvår for 1,9 milliarder amerikanske dollar. I Norge skjer tang- og taresatsingen via FMC Health and Nutrition. FMC-konsernet kjøpte for øvrig Epax i fjor fra Aker Biomarine. Handelen ga Røkke & co. en gevinst på en kvart milliard kroner.
Flere enn amerikanske milliardkonsern har fått øynene opp for tang og tare.
– Taren har egenskaper som gjør at han kan brukest i mange ulike produkt, alt fra medisiner og mat til bioenergi, fôr og gjødsel. Og det er lett å produsere store volum av taren. Derfor er taredyrking en stor mulighet for Norge. Tråling på naturlige forekomster av tare er ikke bærekraftig i lengda fordi en treng så mye for å dekke framtidige behov, sa Sintef-forsker Jorun Skjermo til Nationen tidligere denne uken. Forskeren peker på at dersom man tar i bruk et areal på 12.000 kvadratkilometer, vil man kunne produsere tar som er verdt 40 milliarder kroner. Det baserer seg på en årlig produksjon av 20 millioner tonn.
iLaks omtalte i august Austevoll Seaweed Farm, som er et av selskapene som satser på tang og tare.
Vi har ved flere anledninger også omtalt Ocean Forest, som kombinerer dyrking av tang og tare med fiskeoppdrett.
Seaweed Energy Solution, som har Salmar-eier Gustav Witzøe med på laget, satser tungt og har sikret seg mye kapital. Selskapet har sikret seg flere titall millioner i ny egenkapital samt tung finansiering fra Innovasjon Norge.
-Vi ønsker ikke så mye oppmerksomhet rundt oss akkurat nå, sier gründer Pål Bakken til iLaks. Hortimare, Scalpro, Værlandet Fiskeredskap og Val videregående skole er blant selskapene som har søkt om å få drive med oppdrett av tang og tare.
Algea var også svært tidlig ute med oppdrett av tang og tare.
FMC-konsernet har høstet 150.000-170.000 tonn tang og tare per år, mens Algea har høstet 10.000-30.000 tonn.
