Lingalaks ble av banken forelagt en forhåndsutfylt salgskontrakt – uten navngitt kjøper

Lørdag kunne selskapet feire sine første 40 år med en strålende sommerfest. Men historien kunne blitt en ganske annen dersom banken hadde fått viljen sin.

«Det e svart november. Havet knuse mot strand, ein forliste drøm fra eit sommargrønt land». Kontrastene kan knapt bli større enn teksten fra Vamps klassiker «Tir n’a Noir», som fremføres på scenen.

I hagen foran Sandven Hotel, bygget i sveitserstil på 1890-tallet, har nær 300 mennesker møtt opp for å kose seg med gratiskonsert i brennhete 27 grader. Anledningen er 40-årsdagen til Lingalaks, og oppdrettselskapet byr på læskende forfriskninger, utsøkt laks og ubegrenset med is til barna.

Hjemmesnekrede
En perfekt markering for en av hjørnesteinsbedriftene her ved Hardangerfjorden. Men 40 årsjubileet kunne slett ikke ha blitt noe av, dersom banken hadde fått viljen sin. Mer om det siden. Først litt av bakteppet.

Det unge lærerparet Rolf og Åsta Haugarvoll flyttet fra Hålandsdalen i Fusa til Linga, like ved Strandebarm. De bestemte seg for å begynne med lakseoppdrett i Lingasundet. 12. juli 1978 fikk de konsesjon fra Fiskeridepartementet. Sommeren etter satte de 5.000 smolt ut i sine hjemmesnekrede merder.

I begynnelsen var svinnet høyt, og de måtte slakte fisken i garasjen. Først i 1987 gikk de sammen med oppdretterkollega Tombre Fiskeanlegg og stiftet Hardanger Fiskeforedling.

Vekst
I 1980 produserte Norge 10.000 tonn laks. Lingalaks økte produksjonen sammen med resten av næringen. Ti år seinere var landets årsproduksjon 15-doblet – til 150.000 tonn. Det var mer enn markedet klarte å sluke unna.

90-tallet ble innledet med innfrysning og konkursras. Men Lingalaks klarte seg gjennom bråttsjøene. Ap-regjeringens frislipp av eierbegrensninger for konsesjoner la til rette for konsolidering og ny vekst.

Men i 2002-2003 skylte en ny og mye tyngre krise inn over norsk oppdrettsnæring.

Overproduksjon
En voldsom overproduksjon sendte lakseprisene i kjelleren. Tapene tårnet seg opp. Haugarvoll ble av banken forelagt en forhåndsutfylt salgskontrakt – uten navngitt kjøper.

– Vi var ikke alene om det. Det var mange andre som fikk det tilbudet. Nordea Bank hadde tatt over Pan Fish, og ville samle flere oppdrettere, forklarer Rolf Haugarvoll til iLaks.

– Vi hadde et lite underskudd på et par-tre millioner. I tillegg kom en nedskriving av varebeholdningen på om lag ti millioner. Vi måtte stille ti millioner kroner i ny egenkapital.

Løsningen ble samarbeidspartneren Norway Royal Salmon (NRS), som skjøt inn pengene mot 12-13 prosents eierandel i Lingalaks.

Herrer i eget hus
– Vi kjøpte tilbake aksjene i forbindelse med børsnoteringen (til NRS – red. anm.). Vi har fortsatt en liten eierpost i NRS, forteller Haugarvoll.

Nå er situasjonen en ganske annen for jubilanten. Lingalaks surfer på skyhøye laksepriser, og har aldri tjent mer penger enn det de har gjort de to-tre siste årene. Balansen er fjellsolid.

Nå er de herrer i eget hus.

Fra hotellhagen kan en se Lingalaks’ bedriftslogo på veggen på et beigemalt murbygg i gaten over.

– Vi flyttet inn i fjor sommer. Det ble for smått for oss på Linga. Vi tok over det gamle bankbygget. Det er nærmere Bergen og mer praktisk her, forklarer Erlend Haugarvoll, sønn til Rolf og Åsta, og daglig leder i Lingalaks.

Ringen er sluttet. Både for Lingalaks og banken.