Firda Seafood Groups toppsjef forstår de som vil selge, men levner ikke noe tvil om hva de selv skal gjøre.
I høst ble det kjent at Lingalaks-eierne vurderte å selge virksomheten sin. Like før jul overtok Alsaker Fjordbruk alle aksjene til nabo-oppdretter Bolaks. Nå forventer DNB ytterligere konsoldiering på Vestlandet. Storbanken får støtte fra Firda Seafood Groups toppsjef.
– Vi deler fullt ut DNB sin vurdering av situasjonen, sier administrerende direktør Lina Braanaas Utne til iLaks.
Møter kvist
Firda Seafood Group sikret seg aksjemajoriteteen i Landøy Fiskeoppdrett i fjor. I tillegg har de kjøp seg inn i Blom Gruppen, som er holdingselskapet til Blom Fiskeoppdrett. Braanaas Utne utelukker ikke at mange oppdrettseiere har mistet troen på fremtiden.
– Næringen på Vestlandet er under nedbygging, nesten en femdel av kapasiteten er dradd inn. I tillegg er det full frys for å kunne endre lokalitetsstruktur, og den etterspurte og kapitalkrevende satsingen på ny teknologi møter kvist i mangel på areal og elektrisk kraft, sier hun.
Direktøren utdyper:
– Det finnes rett og slett ingen realistisk plan for hvordan næringen i regionen skal kunne utvikle seg positivt. Oppå alt dette blir skattene for både bedrifter og eiere skjerpet, og Havbruksmeldingen har skapt ytterligere usikkerhet om hva rettighetene vil innebære og være verdt i fremtiden. Da er det ikke rart at familier ønsker å sikre arven.
Hun mener at politikerne har hatt et særskilt ansvar for utviklingen.
– Ansvaret for dette hviler tungt på Regjeringen, som gjennom mange år har styrt mot nedbygging både av produksjonen og konkurransekraften til lokale bedrifter. For de store børsnoterte er spillerommet et helt annet, og der kan eiere komme og gå på dagen.
Står i det med begge bena
Ørretoppdretteren har investert tungt i å sikre verdikjeden hele veien fra rogn til marked. Braanaas Utne erkjenner at det ikke er helt uten risiko.
– For Firda og andre mellomstore, fullintegrerte oppdrettsbedrifter sin del, er vi egentlig enda mer sårbare enn de mindre oppdretterne, som har begrenset ansvar i verdikjeden, og i tillegg er skjermet for grunnrenteskatten, sier hun og legger til:
– For oss som driver i hele verdikjeden, er det et kontinuerlig behov for råstoff til pakking og foredling, og det er derfor mer sårbart enn å drive som en ren produsent av rundfisk.
Hun er likevel ikke i tvil hva som er veien videre for dem.
– Vi velger å stå i det med begge beina, fordi vi har forpliktet oss for våre ansatte og lokalsamfunn. Vi har også kjøpt oss inn i flere familieselskap for å avlaste både deres og vår risiko, og oppnå felles stordriftsfordeler. Vi ser dette som en god måte å holde på kunnskap og lokalt eierskap i regionen.
Les også: – Mindre og familieeide virksomheter har i langt mindre grad disse forutsetningene
